Bibelteksten finner vi i Johannesevangeliet 16,21–24.

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.

Du kan også lytte til andakten her:

I gleden blir smertene glemt

Jeg har ikke selv gått gjennom en graviditet, men jeg kan tenke meg at det kan føles som en evighet å gå gravid. Kroppen blir tung og din daglige aktivitet påvirkes drastisk. Både fysisk og mentalt.

«Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde» står det i 1. Mosebok 3,16. Det kan være vanskelig å se for seg gleden når man står i det aller smerteligste. Men en dag er det faktisk over. En dag sitter du med en glede som har glemt smertene.

Tanken på at Jesus skulle gå bort var uutholdelig.

Tiden disiplene hadde foran seg skulle være fylt av sorg og angst. Jesus forberedte dem ved å si at de hadde noe enda bedre i vente når han var gått bort.

Lovord om en større glede

Disiplene forsto ikke hva Jesus mente og de ble engstelige. De ble redde for å miste tryggheten sin. Som disipler hadde de lagt fra seg alt de eide og fulgt etter sin mester. Tanken på at Jesus skulle gå bort var uutholdelig.

Alt ville bli revet bort fra dem. Hadde de brukt tre år til noe som ikke var sant likevel? Jeg tror tvilen kom snikende inn.

Så skjedde det. Jesus ble revet bort fra dem og angsten kom. Et totalt mørke. Men tre dager senere møttes de igjen, som lovet. Håpet og gleden kom!

Men ikke lenge etter dro Jesus igjen, også denne gangen lovte han dem en stor glede. Til tross for lovordene ble disiplene fylt av angst og uro. De gjemte seg i redsel. Etter 10 dager i «fødselsrier» kom gleden. De fikk Den hellige Ånd.

En evig glede

Vi er lovet samme glede som disiplene. En glede som vil glemme smertene. Når du er i ditt aller mørkeste, vit at lyset er der. Når du føler på håpløshet, vit at det evige håp er der.

Det er vanskelig å se lyset og håpet når vi virkelig trenger det, men vi kan få hvile i at Jesus er der selv om vi ikke ser det eller føler det.

Vi blir ikke lovet et smertefritt liv her på jorden. Likevel har vi noe å glede oss over. Vi kan glede oss over at Jesus har overvunnet døden og at vi skal få leve evig med han i paradis. En evig glede.

Min favorittsalme, Eg veit i himmerik ei borg, handler nettopp om dette håpet. Et håp om evig glede.

Eg veit i himmerik ei borg
Ho skin som soli klåre
Der er’kje synder eller sorg
Der er’kje gråt og tåre

Der inne bur Guds eigen son
I herlegdom og æra
Han er min trøyst og trygge von
Hjå honom eg skal vera

Men visst eg veit, ein morgon renn
Då dødens natt skal enda
Min lekam opp or gravi stend
Og evig fryd får kjenna

Me takker deg til evig tid
Gud Fader, alle saman
For du er oss så mild og blid
I Jesus Kristus! Amen

Denne salmen har vi sunget i gravferdene til mine besteforeldre. En dag fylt av sorg og savn. Men midt i den dype sorgen møter Gud oss med lyset og håpet om at døden ikke lenger har makt over oss.

Gleden ligger i håpet. Håpet om at sorgen og smerten skal bli forvandlet til glede.