Velsigne

Velsignelse er et av de virkelig store og viktige ordene i Bibelen. Men ut over at vi umiddelbart assosierer det med noe godt og bra, er det ikke alltid like lett å få tak på hva velsignelse egentlig er og består i. Det er ikke så underlig ettersom ordet brukes i mange sammenhenger i Bibelen og slik favner forholdsvis vidt.

Jeg tror imidlertid vi kommer ganske nær sannheten dersom vi forstår velsignelse som et positivt uttrykk for Guds oppmerksomhet og fokus på sin skapning – og da særlig oss mennesker – i den hensikt å være nær, være med og gjøre godt mot sin skapning (Les 4 Mos 6,24-26). Velsignelse er i så måte motsetningen til forbannelse, som innebærer at Gud forlater, er imot og handler med sin skapning etter sin vrede.

Der er samme ord som er brukt for menneskets lovprisning av Gud

Det helt grunnleggende  med velsignelse, er at det er Guds velsignelse. Dette innebærer at velsignelse først og fremst handler om Gud og hva han gjør. Å bli eller å være velsignet er derfor noe atskillig viktigere enn at gode ting skjer meg. Det betyr at Gud har valgt å gjøre noe – fokusere på meg, være nær meg og gjøre godt i mot meg.

Denne godhet må forstås vidt og gir seg utslag i alle sider ved livet og inkluderer både materielle, sjelelige og åndelige goder. Likevel, velsignelse handler ikke bare om slike goder i og for seg, men om at de kommer fra Gud og er et uttrykk for at han vil meg godt. I så måte er velsignelse i utgangspunktet et uttrykk for en relasjon – Gud er nær meg og med meg med sin godhet.

Som uttrykk for  en relasjon, forutsetter Guds velsignelse også en bestemt respons fra mottakeren. Den skal ikke tas for gitt eller som en selvfølge. Enda mindre skal den misbrukes og utnyttes til skade for andre. De ord som er brukt på gresk (evlogein) og hebraisk (barak) for velsignelse, gir oss en viktig pekepinn. Det er nemlig de samme ord som er brukt som uttrykk for menneskets lovprisning av Gud. På den måten knyttes Guds velsignelse og menneskets lovprisning sammen. Velsignelser skal responderes på med lovprisning.

Det ultimate gode er at han har gitt oss Jesus

Et godt eksempel  er Ef 1,3: “Lovet være (evlogein) Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet (evlogein) oss med all Åndens velsignelse i himmelen.”

Hvis vi leser videre i Ef 1 (vers 4-14) så ser vi at den velsignelsen Paulus her taler om egentlig gjelder Jesus og den frelsesgave/frelsesvelsignelse Gud har gitt oss ved å gi oss Jesus. Det ultimate gode og det ultimate uttrykket for at Gud vil være nær, være med og gjøre godt i mot oss mennesker er at han har gitt oss Jesus.

Foto: Nils Kåre Bøe

__________________________________________________________________