«Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?

Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!

Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matt 6, 24-34)

I dagens tekst finner vi mange veldig kjente bibelvers, og Bergprekenen som versene står midt i er én av de mest kjente talene fra Jesus. I denne talen er Jesus veldig tydelig på veien vi kristne skal gå og hvordan vi skal leve.

Alle kjenner på bekymring

Teksten handler om bekymring, dette vi alle føler på i større eller mindre grad.

Du kjenner sikkert noen som virker som om de ikke blir stressa av noe som helst, og ser ut til å flyte gjennom livet uten å bekymre seg for noe. Andre igjen tenker så mye på framtiden og alt som kan gå galt at det går over i angst, og dette er slett ikke uvanlig, ikke minst for ungdom.

Jesus kjente godt til denne følelsen blant mennesker, og han visste hvor vondt det er for oss å gå rundt hver eneste dag og være engstelig for at vi skal få det vi trenger i livet. Her snakker han mest om bekymringene for materielle ting: mat, drikke og klær.

Dersom vi tjener Herren, er det ingen grunn til bekymring fordi vi kan legge dette over på Gud i bønn.

Det er interessant å legge merke til at før han ber menneskene om ikke å bekymre seg, snakker han om hvem vi har som herre i livet vårt.

«Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon,» sier Jesus. Mammon betyr penger eller eiendom. «Derfor sier jeg dere, vær ikke bekymret», og her snakker han fortsatt om bekymringen for materielle ting.

Hvorfor trenger vi ikke bekymre oss for dette? Fordi dersom vi tjener Mammon som en Gud, vil vi bekymre oss for om vi har råd til det ene og det andre. Dersom vi tjener Herren derimot, er det ingen grunn til bekymring fordi vi kan legge dette over på Gud i bønn.

Mat og klær er ikke  uviktig

Det er verdt å huske på at ting som mat og klær ikke er uviktige. Bare noen vers før disse fra dagens tekst har Jesus bedt oss om å be for vårt «daglige brød,» altså det vi trenger for å leve.

I vers 32 sier Jesus at vår Far i himmelen vet godt at vi trenger mange ting i livet, og han liker å gi oss gode gaver.

Fokuser på Gud

Men det viktige er hva vi fokuserer på først, og om vi forstår hvem som egentlig gir oss alt dette. Det er den samme som har skapt hele verden, og den samme som teller alle hårene på hodet vårt. Han vet godt hva vi trenger, og han ønsker ikke at det skal være en bekymring for oss.

For at vi skal være frie og ikke slaver under Mammon må vi kaste alle bekymringene på Gud og søke ham og hans rike før vi søker alt det andre. Så er det Gud selv som gir oss det.

Bekymring er en byrde Gud aldri har ment at vi skal bære.

Hvordan slutte å bekymre seg?

Hvordan kan vi da klare å ikke bekymre oss? Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort. Da jeg var tenåring hørte jeg i en andakt at noen pleide å skrive opp alt de bekymret seg over på små lapper. Så brettet de lappene sammen og kastet dem som et symbol på at de kastet bekymringene sine på Gud.

Dette minner om 1. Peters brev 5,7 der det står «Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» Jeg sleit mye med at jeg gikk rundt og bekymret meg for mye på den tida, og for meg ble dette en veldig god hjelp.

Når jeg satte ord på det jeg gikk og tenkte på, og fysisk kastet det til Gud føltes det enda mer konkret at det nå ikke var mitt ansvar lenger, men Guds.