Unådens sirkel

For ti år siden dro faren til Zef og mannen i nabohuset en tur på en kafé. De hadde drukket litt mer enn de burde, og blitt uvenner. Konflikten endte med at faren til Zef til slutt trakk fram en kniv, og drepte naboen.

Anbefalt: Se den 4:43 min lange videoreportasjen som forteller historien om Zef på nrk.no.

Kan ikke dra hjemmefra

Dette satte i gang en kjedereaksjon for familiene til de to. En 500 år gammel albansk lov sier nemlig at blod skal betales med blod, det oppfordres med andre ord til blodhevn. Og mange albanere følger fortsatt denne loven, og det er forbundet med skam hvis man ikke utfører blodhevnen.

Og en slik hevn trenger ikke nødvendigvis å ramme morderen selv, alle menn i morderens familie kan rammes av straffen. Dette inkluderer alle gutter fra 6-7 år og oppover. Derfor kan ikke Zef gå ut av huset, verken for å gå på skole eller for å leke med venner. Han risikerer rett og slett å bli drept av naboene.

Det blir aldri «uavgjort»

Og historien om Zef er langt fra unik. Til alle tider har en slik «øye for øye»-tankegang preget kulturer, og slike blodhevner kan vare både i tiår og århundrer. For en slik form for menneskelig rettferdighet basert på hevn, har et kjempestort problem. Det blir aldri ”uavgjort”, sånn at begge parter er fornøyd. En som het Lewis Smedes beskrev det slik:

”Hevn er trangen til å oppnå likhet. Det er en brennende lyst til å gi tilbake like mye smerte som noen ga deg. Problemet med hevn er at den aldri oppnår det den vil. Den oppnår aldri en uavgjort situasjon. Rettferdighet blir aldri fullført. Kjedereaksjonene som oppstår ved enhver hevnhandling bare fortsetter uhindret.”

Og Ghandi har sagt at «hvis alle fulgte rettferdighetens prinsipp om ”øye for øye” vil hele verden til slutt bli blind.»

Jesus oppfordrer til å bryte unådens sirkel

Jesus tok et oppgjør med denne «øye for øye»-tanken. (Matt 5,38-41). Han oppfordrer til å bryte denne hevntankegangen, ved heller å tilgi dem som skylder oss noe.

Tilgivelsen kan virke urettferdig, og det å gi avkall på en hevn som kanskje føles rettferdig, er ikke lett. Men tilgivelse er likevel den beste, ja kanskje den eneste, måten å bryte ut av en slik «unådens sirkel».

Jesus ber oss sjelden om å gjøre noe han ikke selv har gjort først. Og dette med tilgivelse viste han tydelig da han selv døde for våre synder på korset, og tok på seg selv den straffen vi skulle hatt. Dette er historiens tydeligste eksempel på at noen bryter unådens sirkel ved å tilgi og vise nåde.

 

Hva tilgivelse er og hva det ikke er

En som het Gunnar Elstad skrev om at det kan være greit å si noe om hva tilgivelse er og hva det ikke er:

Tilgivelse er ikke:

• Å glemme. (Jødene kan ikke bare glemme Auschwitz. Glemmer vi fortiden vår, blir det et hull i vår personlighet.)
• Å bagatellisere uretten eller unnskylde dårlig oppførsel. (Gud bagatelliserer ikke våre synder når han tilgir.)
• Å fraskrive ansvar. En som gjør urett, har alltid ansvar for det han/hun har sagt eller gjort.
• Å bagatellisere vår egen skade eller smerte eller benekte våre sårede følelser (Vi er virkelig skadet og såret — og det kan fremdeles gjøre vondt.)
• Å begynne på nytt. (Synden kan ha fått varige konsekvenser vi må leve med)
• Alltid å bli forsonet med overtrederen

Tilgivelse er:

• Å gi avkall på hevn. (Hevnen hører Gud til. Jeg må også la være å bruke den gamle uretten mot deg når jeg er sint på deg.)
• Å avskrive gjeld. (Den du tilgir, må slippe å stå i gjeld til deg — og avbetale.)
• Å gi deg anledning til å bygge opp tilliten igjen. (Etter grov utroskap eller svik, kan det ta tid.)
• En prosess som kan ta tid. (Mange trenger år på en slik prosess.)
• En bevisst viljehandling. Vi må bestemme oss for å tilgi!
• Noe du gjør for din egen del, ikke for overtrederen. Tilgivelse er å ta tilbake den makten overtrederen har hatt over deg.