Tett skydekke

Det hadde vært så greit hvis jeg fikk se noen som gikk på vannet, vann som ble til vin, eller et eple som falt langt fra stammen. Men de gangene jeg tenker på den måten, kommer jeg alltid fram til at det kanskje ikke hadde vært så enkelt allikevel. Jeg hadde nok klart å forklare ting på ett eller annet vis uansett. Og om alle andre bortforklaringer hadde sviktet, ville jeg vel ikke trodd mine egne øyne.

Vi vet nemlig at sola er der, uavhengig av om vi ser den eller ikke

Jeg tror tvil  er helt naturlig for oss mennesker. Det er ikke noe som Descartes eller et annet moderne menneske har funnet opp. Til og med Thomas tvilte etter at han hadde vandret med Jesus i flere år. Og Thomas var nok ikke den eneste apostelen med anfektelser. De tvilte sikkert en gang i blant hele gjengen. Selv Peter fornektet jo Jesus, enda han var klippen og hadde fått oppleve store undre.

Men vi som  lever i dag, vi som ikke har fått se alle disse undrene? Hvordan skal vi kunne tro? Jeg tror at vi på enkelte områder kan sammenligne troen på Gud med troen på at det finnes en sol. Når det er overskyet er det vanskelig å se sola. Allikevel tror ingen som har fullført grunnskolen at sola er noe lenger borte når det regner. Vi vet nemlig at sola er der, uavhengig av om vi ser den eller ikke.

På samme måte  kan vi snakke om Gud. Bare fordi vi ikke ser Gud en dag, så betyr ikke det at han er noe lenger unna. Det er bare skyene som er i veien. Skyene kan være ting vi opplever som er vanskelige, det kan være god gammeldags tvil, eller rett og slett at vi prøver å bortforklare det fantastiske i at vi er til og at vi kan elske hverandre.

Jeg bor for tiden i Bergen. En by kjent for mange dager med tykt skydekke og nedbør. Det problemet har jeg bestemt meg for å bøte på ved å nyte solskinnet så ofte som det er mulig.

Det hadde vært så greit hvis jeg fikk se noen som gikk på vannet

I tillegg så  prøver jeg å kose meg og slappe av i troen på at sola ikke har dratt sin vei bare fordi det er noen skyer i veien. Med Guds hjelp kan jeg gjøre det samme når tvilen er tykk som tåke og jeg ikke klarer å se ham.

Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse. (1.Peter 1:8-9)