Sterke som en foss

Våren er eksamenstid. For å bestå eksamen, bør man lese. Men for de av oss som trives bedre ute enn på lesesalen, kan det være vanskelig å motivere seg. Jeg prøver, men det hender oftere at jeg stikker hjem, enn at jeg slår meg ned med bøkene.

I år er jeg likevel optimistisk. Jeg har nemlig funnet noe jeg tror kan være nøkkelen til å få inn en god studierutine, nemlig kollokviegrupper. Med fare for å høres ut som en dårlig TV-reklame, vil jeg si at oppdagelsen har revolusjonert studenttilværelsen min.

Mange kaller det for medvandring

For de av  dere som ikke kjenner begrepet kollokviegrupper, skal jeg ta en kjapp gjennomgang. En kollokviegruppe er rett og slett en gjeng som samles for å snakke om faget. Man kan løse oppgaver sammen, ha høytlesning fra pensumbøkene eller man kan diskutere både vanskelige og enkle problemstillinger. Ja, mulighetene og variasjonene for en kollokviegruppe er nærmest uendelige.

I lys av denne oppdagelsen fra studenttilværelsen, har jeg skjønt at det også innen menighetslivet finnes et tilsvarende konsept. Mange kaller det for medvandring. Også her er mulighetene mange. Hovedsaken er at man finner seg noen andre kristne man kan dele oppturene og nedturene i hverdagen med.

Dersom én faller, kan de andre få være med og løfte ham opp igjen

En god gammel  parole lyder: «sammen er vi sterke som en foss». Jeg tror det er helt riktig, også når det kommer til medvandring. Ikke bare er man så sterk som summen av styrken til hver enkelt. Man er sterkere. For dersom én faller, kan de andre få være med og løfte ham opp igjen.

Takket være kollokviegruppa, har jeg store forhåpninger til studenttilværelsen fremover. Likevel tror jeg at den beste «kollokviegruppa» man kan ha, er en hvor man får lov til å hjelpe hverandre ved å peke på Jesus, og det han gjorde på korset.

Galaterne 6,2: Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov.