«Skap et rent hjerte i meg, Gud,
og forny en stødig ånd i mitt indre!»
Salmene 51,12

Dette er en bønn som David skriver i dyp anger, og for å be om tilgivelse. Han har sett at han gjort noe som var galt og han angrer.

 

Komme til Gud

Han flykter ikke fra Gud, noe han kanskje kunne gjort når han vet hvor stor og hellig Gud er. Men han kommer til ham, med anger og dårlig samvittighet, og så har han et håp om at Gud ikke vil forlate ham.

Han har nok erfart før at Gud tåler hele ham. At han kan komme til ham med alt. At Gud ikke går tom for nåde. Det samme kan vi gjøre. Komme til Gud og be ham skape et rent hjerte i oss.

 

Modig bønn

Våger vi å be en slik bønn? Det ser ut som en slags befaling siden det er utropstegn bak og ikke spørsmålstegn. Det kan minne om versene i Salmene 139, 23: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker.»

Vi var trøtte og slitne. Kanskje er det en forklaring, men ikke en unnskyldning for å svare frekt og bruke stygge ord.

Når vi skal be en slik bønn så vil det få konsekvenser. Å bli ransaket, vil si å bli sjekket, gransket. Vi ber Gud se til hjertet vårt og tankene våre. Det kan være både skummelt og befriende.

Hvor mange ganger har vi vel ikke gjort noe som har såret andre mennesker? Vi var trøtte og slitne. Kanskje er det en forklaring, men ikke en unnskyldning for å svare frekt og bruke stygge ord.

Vi hadde dårlig tid, men kanskje ikke grunn for å overse den personen som trengte hjelp. Vi ville komme fort hjem fra jobb, men kanskje ikke god grunn for å ikke gjøre en arbeidsoppgave på jobb og dermed etterlate den til de som kommer etter. Vi påpekte hvem som hadde gjort feil for å sette oss selv i bedre lys.

 

Motiver

Eller kanskje vi faktisk gjør gode handlinger. Vi hjelper naboen, lytter til noen som trenger å snakke, gir tid og gaver til andre, er ledere i kristent arbeid osv. Men spør vi oss selv jevnlig om hvorfor vi gjør det?

Gjør vi det vi gjør kun for å tilfredsstille andre? Eller Gud? Tror vi at vi får større verdi, blir mer elsket og fortjener nåden mer? Gjør vi det vi gjør for å passe inn i den «kristne boksen», bli godt likt, ha godt rykte eller for at vi skal føle oss bra?

Eller gjør vi det av ekte kjærlighet og med ekte glede, med et helt og rent hjerte? For hvis vi ikke gjør det vi gjør av ekte kjærlighet, da betyr det ingenting (1 Kor 13,1-3).

 

Et rent hjerte

Vil vi virkelig la Gud skape et rent hjerte i oss? Eller er det en bønn som høres fin ut? Vil jeg virkelig legge fra meg det som stenger for at Gud kan forme meg, gjøre meg hel igjen?

Eller holder jeg fast på bekymringer som han ville tatt seg av for lengst, holder fast på anger som Gud allerede har glemt, holder fast på en synd som jeg stadig bortforklarer og kaller for noe annet enn synd, bare fordi det er mer behagelig? Hva har du i livet ditt som stenger for at Gud kan forme hjertet ditt, og gjøre det helt og rent?

 

Våger vi?

Våger vi og la Gud forme oss? Våger vi og la ham være pottemakeren vår. I Jeremia 18,4 står det «..det karet han lagde av leiren, ble ødelagt i pottemakerens hånd. Derfor lagde han det om til et annet kar, slik det var rett i pottemakerens øyne å lage det.»

Vil vi la Gud være pottemakeren i vårt liv? Det kan være en vond og smertefull prosess, nettopp fordi vi møter oss selv i døra. Nettopp fordi vi må legge ned vår stolthet. Vi må legge ned maska og heller ikle oss nåden.

 

Takk, Jesus for at din nåde er ny hver dag, og for at du kan skape i meg et rent hjerte. På grunn av det du gjorde på korset, Jesus, er jeg ren. Takk!