Rebekka fra Karan

– Jeg var vel som små jenter flest, og lurte ofte på hvem jeg skulle bli gift med da jeg ble stor, sier Rebekka.

– Men alt skjedde på en helt annen måte enn jeg hadde forventet, fortsetter hun og smiler. Den høyre hånda hviler på magen, og hun stryker over den med jevne mellomrom. Rebekka skal føde om en måneds tid, og hun stråler i øynene når hun forteller det.

– Den første tiden kunne jeg ikke få barn. Det gikk veldig inn på meg, og jeg taklet det ikke så bra. Både Isak og jeg ba til Gud om at vi kunne få et barn, og Gud har hørt bønnene.

Det begynner alt å bli noen år siden Rebekka og Isak giftet seg. Og historien bak hvordan Rebekka fra Karan flyttet langt av gårde, for å gifte seg med en mann hun ikke hadde møtt, er ikkeakkurat dagligdags.

– Det skjedde veldig brått, og midt oppi alle de vanlige rutinene. Jeg kunne aldri gjettet på at akkurat denne dagen skulle bety noe spesielt for meg. Rebekka tar oss med tilbake til den dagen da Abrahams tjener Elieser kom til Karan for å besøke Rebekkas pappa.

Jeg ble litt forfjamset kan du si

– Jeg vet ikke  helt hva som gikk av meg, men det var kveld og jeg var ved brønnen for å hente vann. Jeg la merke til Elieser, og jeg visste ikke hvem han var. Plutselig spurte han meg om han kunne få drikke litt vann av krukka mi. Jeg la merke til at blikket hans hadde en slags spørrende forventning i seg. Og da jeg etterpå spurte han om kamelene også ville ha litt vann gikk det et lettelsens drag over ansiktet hans. Han smilte stort til meg og satte to gullarmbånd og en gullring på meg. Jeg ble litt forfjamset kan du si. Det var ikke måte på vennlighet fra en fremmed mann, sier Rebekka. Jeg kan ikke unngå å legge merke til at ho er veldig vakker.

Det viste seg at Elieser var kommet til Karan for å finne ei kone til Isak, Abrahams sønn. Rebekka inviterte ham med seg hjem og der fortalte Elieser at Rebekkas oppførsel ved brønnen hadde vært et helt konkret svar på hans bønn til Gud bare noen sekunder før hun kom.

– Pappa og broren min Laban trodde på at Gud hadde sendt Elieser, forstod at det var riktig å la meg reise med ham for å bli Isaks kone. Det merkelige er at jeg følte meg klar med en gang. Det hadde startet som en helt vanlig dag, men plutselig kjentes det helt naturlig å skulle bli med Elieser på den lange reisen til Isak.Rebekka tar en pause for å samle tankene litt. Hånden beveger seg over magen, og det virker ikke som om hun legger merke til hva hun gjør.

– Allerede dagen etter ville Elieser starte på reisen hjemover. Mamma syntes nok det gikk litt fort for seg, men jeg var klar, så vi startet allerede en dag etter at jeg hadde møtt ham for første gang.

Gud er den som vet best

Nå har Rebekka og Isak vært gift noen år, og ryktene sier at Isak, som hadde sørget så dypt over moren Sarahs død, ble en helt annen mann da Rebekka kom. Det er ingen tvil om at de har et godt ekteskap, og nå skal de altså få barn.- Jeg venter faktisk på å føde to barn, sier Rebekka.

– Og det er ganske spesielt, for Gud har sagt til meg at disse tvillingene skal danne to folkeslag, og at den eldste skal tjene den yngste. Jeg forstår ikke helt hva det betyr, men én ting vet jeg, og det er at Gud er den som vet best.

– Jeg kunne aldri forestilt meg at jeg skulle flytte så langt bort fra familien min, og i hvert fall ikke måten det skjedde på. Men Gud har lagt alt til rette, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått bli gift med Isak, sier Rebekka. Den samme Rebekka som fikk livet snudd på hodet en helt vanlig dag ved brønnen.

Vil du lese mer om Rebekka kan du slå opp i1 Mos 24.

Hvordan det går med de to tvillingene kan du lesefra1 Mos 25,19og utover

Ill.foto:  Min Bibelbok (1981), Lunde forlagNavnet på Abrahams tjener står ikke i Bibelen. Her kalles han Elieser, etter inspirasjon fra Min Bibelbok (1981), Lunde Forlag.