Peter, hanen og Jesus

Simon Peter var  en av de første disiplene Jesus kalte. Han var fisker fra Betsaida ved Gennesaretsjøen, og var en av Jesu aller nærmeste etterfølgere. I flere år gikk han med Jesus, og med egne øyne så han hvordan Jesus med kjærlighet og medfølelse møtte mennesker, gav håp til håpløse, gjorde under og helbredet. Peter fikk se store ting, ting ingen mennesker før hadde sett.

Skulle han aldri få gjøre det godt igjen?

Men Peters historie  var ikke bare solskinn. Den siste natten før korsfestelsen, like etter at Jesus var blitt tatt til fange, nektet Peter for at han kjente Jesus. Ikke bare én, men tre ganger. Lukas skriver at da hanen gol den morgenen, snudde Jesus seg og så på Peter (22:61), og da øynene deres møttes, husket Peter hva Jesus hadde sagt kvelden før: ”Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger (22:34).” Fortvilet brast Peter i gråt. Bare noen timer senere, ble Jesus dømt til døden og korsfestet, og for alt Peter visste, hadde han hatt sitt siste møte med Jesus. Skulle han aldri få gjøre det godt igjen? Hvordan kunne han det, nå som Jesus var død?!

Tiden mellom korsfestelsen  og oppstandelsen oppleves kanskje kort – det var ikke engang tre fulle dager. Men for Peter, som hadde fornektet sin Herre, må tiden ha gått gnagende sakte. Og ikke var det håp heller – disiplene hadde fremdeles ikke forstått at Jesus skulle stå opp igjen. Det var bare mørke.

Noen hadde stjålet Jesus

Men så, tidlig  søndagsmorgen fikk Peter og Johannes besøk av en fortvilet Maria Magdalena: noen hadde stjålet Jesus fra graven og nå visste de ikke lenger hvor han lå. Peter og Johannes løp til graven så fort de kunne– Johannes raskere enn Peter (Joh. 20:1-10). Hva Peter tenkte mens han løp, er ikke godt å si. Kanskje var han frustrert? For ikke bare hadde han sviktet Jesus, men nå hadde noen til og med stjålet liket. Eller kanskje begynte et lite håp å vokse? For hadde ikke Jesus sagt noe om at han skulle stå opp? Kanskje var det håp likevel!

Hvilken røver bruker vel tid på å brette sammen et hodeplagg?!

I graven så  Peter klærne Jesus hadde hatt på seg. De lå ikke slik de ville lagt dersom liket var stjålet i hu og hast, men hodeplaget lå for seg selv – sammenrullet! (Joh. 20:6-7) Hvilken røver bruker vel tid på å brette sammen et hodeplagg?!

Liket var ikke  stjålet, Jesus hadde stått opp, og for Peter endret det alt! For Peter ble oppstandelsen livsforvandlende! Han fikk møte Jesus igjen, ta imot Guds tilgivelse og nåde. Og tilgitt kunne han ikke fornekte mer, men frimodig måtte han ”beklage seg” for rådsherrene: ”Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt (Apg. 4:20).”

Ill.foto:  bagsgroove on flickr