Påsken var nøye planlagt av Gud

Bibelen forteller en helhetlig historie. Den har en rød tråd fra start til slutt, der Jesus har den sentrale hovedrollen.

Og påsken er et absolutt høydepunkt i denne historien, og det er mange spennende sammenhenger mellom da Gud førte Israelsfolket ut av Egypt og når Jesus mange århundrer senere dør og står opp fra de døde.

 

«Forbilder» på Jesus i Det gamle testamentet

Mye av det som skjer i Det gamle testamentet, altså før Jesus ble født, peker frem mot Jesus.

Vi kan kalle disse gammeltestamentlige hendelsene for «forbilder» på det Jesus kom for å gjøre. Kjenner vi litt til historiene i Det gamle testamentet, kan vi derfor enda bedre forstå det som skjer med Jesus, og betydningen av det.

Påsken er den hendelsen som helt klart har flest slike forbilder i Det gamle testamentet (les f.eks. 2 Mos 12), der hendelser som skjedde mange hundre år tidligere, pekte frem mot Jesus.

 

Utgangspunktet for påskefeiringen

Det er to basic ting med påsken det kan være greit å huske på:

• Når vi feirer påske, gjør vi det for å minnes at Jesus ble korsfestet og stod opp fra de døde.
• Når de feiret påske på Jesu tid, gjorde de det for å minnes at Gud reddet Israelsfolket ut av slaveriet i Egypt.

Det at Jesus døde og stod opp igjen akkurat i den jødiske påskehøytiden, var nøye planlagt fra Guds side.

For det er tydelig at det Gud gjorde da han førte Israelsfolket ut av Egypt peker frem mot det som skjedde da Jesus døde på korset.

 

Gud frelser Israelsfolket fra Egypt

Israelsfolket hadde vært slaver i Egypt i 400 år. Farao drev dem hardt, og denne sangen fra filmen «The Prince of Egypt» kan vise noe av nøden de levde under:

 

Som svar på denne nøden, kom Gud til Moses og sa:

«Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning.» (2 Mos 3,7-8a).

Og ved hjelp av Moses ledet Gud Israelsfolket ut av Egypt. Etter ti plager som rammet egypterne (2 Mos 7-11), etter at de fikk gå tørrskodd gjennom Sivsjøen, (2 Mos 14), etter 40 års vandring i ørkenen (2 Mos 15- 5 Mos) fikk de til slutt komme inn i landet Gud hadde lovet dem (Josva).

Filmen «The Prince of Egypt» viser hvordan det kan ha sett ut da folket ble ledet gjennom Sivsjøen:

 

Forbildene som pekte frem mot Jesus

Denne redningsaksjonen peker samtidig frem mot Jesus og det om skjedde i påsken:

• Som Gud overvant slavedriveren farao og førte Israelsfolket til frihet, overvant Jesus ved sin død og oppstandelse Djevelens og dødens makt, og ga oss liv og frihet.
• Som Gud åpnet Sivsjøen og ledet Israelsfolket til fellesskap med seg, åpner Jesus ved sin død og oppstandelse veien til fellesskap med Gud for oss.
• Som Gud ledet Israelsfolket inn i det lovede land, gir Jesus oss ved sin død og oppstandelse evig liv og åpnet veien til himmelen.

Når vi begynner å se på disse sammenhengene mellom Det gamle og Det nye testamentet, ser vi både hvordan Bibelen er en sammenhengende bok og hvordan Gud gjennom hele historien har planlagt sin frelsesplan, der han endte Jesus.

I tillegg kan vi få en dypere forståelse av storheten i at Jesus døde og stod opp igjen for å frelse oss fra synden og døden.