Når Gud «bokser» bønnene mine

Det er sikkert flere enn meg som har irritert seg over samtaler som skulle foregå fjes til fjes, men som i stedet foregår «face» til fjes.

Mens jeg sitter og forteller noe tilsynelatende viktig, tar lytteren opp mobilen. Måtte jo bare sjekke snap, holde streaken gående, ta en selfie av hvor koselig vi hadde det, og poste det på insta og face, seff.

Vi har lært, og tror også, at Gud ikke «sitter på mobilen» mens vi ber til han. Han er oppmerksom og lytter til alt vi sier og ber om. Men hva med de gangene Gud ikke svarte på bønnen. Kan Gud virkelig «bokse» oss, og aldri svare?

Tror Jesus er Guds sønn

En kvinne som ikke var fra Israel kom en dag springende til Jesus, for å be om helbredelse for dattera si. Vi finner historien i Matt 15,21–28. Hun roper til Jesus, og kaller han for Davids Sønn – egentlig sier hun at hun tror på Jesus som Guds sønn.

Hun har bare hørt om Jesus, men likevel tror hun. Hadde jeg vært Jesus, ville jeg blitt glad for at noen endelig skjønte hvem jeg var. I alle fall når jeg brukte så mye tid med disiplene, som ofte fikk høre at de hadde liten tro.

«Some of God’s greates gifts»

Det som skjer når kvinna ber Jesus helbrede dattera er etter min mening helt ugjenkjennelig for den Jesus jeg kjenner. Det står nemlig: «Han svarte henne ikke et ord» (Matt 15,23). Autsj! Ikke et ord. Ikke ett.

Kanskje du også har følt at Gud har svart deg på samme vis, uten ett ord. Han har «boksa» bønnene dine, og aldri svart. Kan Guds stillhet og «ikke svar» også være en del av hans omsorg? Brooks Jefferson synger i sangen «unanswered prayers», at det er «Some of God’s greates gifts». Kan det virkelig stemme?

Kan være vanskelig å forstå Guds veier

Det kan være vanskelig å forstå at Gud møter oss med stillhet, når vi ber. Hvorfor liksom? Jeg vet ikke. Det er mange sider ved Gud jeg ikke forstår, og jeg kommer til kort når jeg skal forklare Guds veier.

Men. I slutten av historien om Den kanaaneiske kvinna ser vi at ja, hun fikk svar på bønnen, men på en annen måte enn hun hadde tenkt. i tillegg, hun fikk mer enn hun ba om. Hun ba om at dattera skulle bli frisk, men gikk derifra med frisk datter, og større tro.

Gud har større tanker for oss

Det er tøft å bli møtt med stillhet. Men du skal likevel få huske at:

1. Du er ikke glemt av Gud.

Han ser deg, og han har hørt deg. Du er i hans omsorg. «Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!» (Job 35,14)

2. Guds stillhet/taushet er også nåde.

Av og til er Gud stille, eller svarer annerledes fordi han ser alt i livet, også fremtiden. Hans «ikke – svar» er ofte til det beste for oss. «Han tier i sin kjærlighet» (Sef 3,17).

3. Guds timeplan er den beste.

Av og til drøyer svaret. Det sies at livet må leves forlengs, men forstås baklengs. Det gjelder også Guds timing. «Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid» (Fork 3,11).

Selv om Gud skulle «bokse» deg, kan vi i dag, og alltid, hvile i at han har andre planer og større tanker for oss. Og hans planer er alltid de beste.