Mirjam

Mirjam viser meg inn i teltet. Hun er sliten etter dagens vandring og begynner å dra på årene. Jeg er nysgjerrig på hvordan livet som storesøster til Moses har vært.

Å være søsteren til han som ledet oss ut av fangenskapet i Egypt og på vei mot det lovede land er spesielt. Moses vokste opp på det egyptiske slott, men vi visste det var vår egen bror. Jeg husker som barn jeg syntes det var vanskelig. Han skulle ende opp som prins, mens vi var slaver. Samtidig visste jeg at hadde han ikke blitt funnet av den egyptiske prinsessa han hadde kanskje dødd.

Da den egyptiske prinsessa så kurven som Moses lå i kunne jeg ikke dy meg

Den dagen ved Nilen. Du møtte den egyptiske prinsessen og tipset henne om en passende amme. Hva fikk deg til å ta kontakt?

Jeg har nok alltid pratet litt før jeg tenkte. Da den egyptiske prinsessa så kurven som Moses lå i kunne jeg ikke dy meg. Tanken falt meg bare inn. Mor kan jo være amme slik at vi kan være sammen med han en stund til. Så da sto jeg der, en liten ivrig jente med en kjempe idé, og la ut om den ammen som ville passe perfekt for denne gutten foran hoffdamene og prinsessa, sier Mirjam med et lurt smil.

Mirjam har opplevdlandeplagene i Egypt, sorgen over barn som døde og da farao endelig ga dem tillatelse til å dra. Hva tenker hun om virkemidlene Gud brukte for å få dem frigitt?

Landeplagene forandret Egypt, og gjorde meg trygg på at dette var Guds verk. Den kvelden vi slaktet lammet og strøk blod på dørkarmene tvilte jeg ikke på at nå var det like før vi fikk dra. Morgenen kom og vi merket at sorgen bredde om seg. Jeg vet at vår Gud er allmektig, men det gjorde inntrykk at Han måtte gripe til så sterke virkemidler for å påvirke farao. Opplevelsene fra den siste tiden i Egypt har jeg båret med meg. Det har gitt meg en stor respekt for Guds kraft på godt og vondt.

Jeg vet at Gud har brukt meg akkurat der jeg trengte

Mirjam fortsetter å fortelle. Om Moses og Aron. Samholdet mellom søsknene. Tider med sjalusi og irritasjon. Guds straff for å være misunnelig på sin egen bror, og at den samme brors forbønn som ga helbredelse.

Søskenforholdet vårt har vært sterkt og slitekraftig. Jeg har misunt Moses sin posisjon blant folket. Det kan jeg ikke nekte for, men Gud har brukt meg også. Han hadde en spesiell rolle for meg i vår flukt fra Egypt. Den begynte allerede da jeg var ei lita jente som kanskje var litt for ivrig og ustyrelig. Slik kan vår Herre bruke hver enkelt uten at en ser det selv der og da.

Kanskje tar det mange år før en kan se det selv. Vi har merket Guds handlekraft så tydelig og konkret i vår vandring og det gir kraft til å stole på hans løfter. Jeg vet at Gud har brukt meg akkurat der jeg trengtes. Om det var som lita jente foran den egyptiske prinsessa eller i lovsangen etter et mirakel, avslutter Mirjam ettertenksomt.

Av Maren Skei Nydal

Foto:Daniel Paquet på flickr.com