Minister eller sekretær?

Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største. Lukas 22, 25-26:Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. 26Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.

For meg så er ikke stillingen sekretær forbundet med en maktposisjon

Da jeg tolket  under en gudstjeneste her om dagen, måtte jeg oversette fra norsk til engelsk ordet Bistands- og utviklingsminister. Ordet som fikk oppmerksomheten min var minister. På engelsk, i USA, blir det secretary of development. En sekretær. For meg er ikke stillingen sekretær forbundet med en maktposisjon. Likevel så har vi ordet generalsekretær av FN, ledere med mye makt.

Men jeg skriver ikke dette her for å gi deg en engelskleksjon.

Jesus visste at vi som mennesker søker vårt eget beste. Han vil at vi som kristne skal være annerledes i verden. At vi skal leve ut Guds rike her på jord, og på mange måter fungerer motsatt av hvordan vi naturlig tenker.

Det er evnen til å sette andre foran seg selv, å tjene andre mennesker. Det er ikke utstråling, smarthet eller den å være visjonær som Jesus sier er den viktigste egenskap hos en leder. Evnen til å sette andre foran seg selv.

Det som er kult er at Jesus levde først det han snakka om. Hele livet hans var vendt mot å tjene oss andre, tilogmed var han villig til å dø for oss. Der har du litt av et forbilde. I tillegg, så har han gitt oss sin Hellige Ånd, som gjør oss i stand til å ligne mer og mer på Han.

De snakker om hvordan Jesus kom til oss og ble en tjener, og døde for oss

I Filipperne 2,5-11  siterer Paulus trolig en sang som de første kristne sang om Jesus. De snakker om hvordan Jesus kom til oss og ble en tjener, og døde for oss. Derfor har Gud opphøyet ham over alle andre, slik at hvert kne skal bøye seg for han. Det betyr rett og slett at fordi Jesus ydmyka seg sjøl og tenkte på andre før seg selv, så er han verdig til å være den høyeste av alle.

Dersom vi våger å sette andre før oss selv, lærer Bibelen oss at først da er vi klare til å ta på oss lederansvar for dem rundt oss. Da vil vil lære de vi leder å tenke på andre før seg selv. Tenk hvor kult det ville sett ut om kristne i Norge var kjent for å tenke mindre på seg selv, enn andre!

Jesus kaller oss til å følge i hans fotspor. Rent praktisk, tør du spandere på personen foran deg i kassa når du er på butikken? Ta oppvasken frivillig etter middag? Hva vil skje om disse tingene blir en vane for oss?