Lignelsene

Ingen har som ham klart å få frem sitt budskap klart, tydelig og forståelig. Spesielt er det lignelsene hans som gav ham denne førsteplassen. Ingen hadde lært Jesus å bruke lignelser. Ingen hadde gjort det før ham, i alle fall ikke slik.

Men faktisk er  dette ganske pussig, i alle fall i forhold til hvordan han selv forklarte bruken av lignelser. Vi er vant med å tenke at lignelsene er enkle hverdagsfortellinger, naturlige sammenligninger vi alle kan forstå. Da er det vanskeligere med forkynnelse, prekener og andakter. De er vanskelige å forstå.

Det er sant at Jesu lignelser er flotte fortellinger. Og noen har overraskende, men forståelige poeng. Andre, derimot, er nokså uvanlige, og viser oss forhold som aldri ville kunne skje i det naturlige liv. En bonde som skal så korn vil ikke kaste bort det dyrebare såkornet på steinet grunn, på hardtrampede stier eller i kratt fullt av torn og tistel. Men det gjør ifølge Matteus 13:3-10 den gode såmannen (Gud selv).

Heller ikke vil  noen ettergi en gjeld på 10 000 talenter sånn uten videre. Det tilsvarer jo minst et halvt norsk statsbudsjett! Men i Matteus 18:27 sier Jesus at det gjorde mannen i den fortellingen. Og selv om nok en konge kan bli sur på bryllupsgjester som ikke kommer til prinsens store bryllup, er det ikke vanlig å sende soldater til hjembyene til de uhøflige gjestene for å brenne ned hele byene, og slett ikke å sørge for å få det gjort mens maten er varm og før en setter seg til bords (Matt 22,7). Flere av lignelsene er høyst unaturlige.

Jesus brukte lignelser i stedet for rett-frem-forkynnelse slik at de utenfor ikke skulle forstå budskapet!

Men det er  vel likevel slik at også unaturlige fortellinger kan være forståelige, i hvert fall som fortellinger. Men når det kommer til selve budskapet er det ikke alltid slik, sa Jesus. Han sier i Matteus 13,10-16 at han bruker lignelser når han forkynner for folket ”så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertene” (v.16). Jesus brukte lignelser i stedet for rett-frem-forkynnelse slik at de utenfor ikke skulle forstå budskapet! Det samme står det i Markus 4,10 og utover, og i Lukas 8,9-10.

Her kan det hende vi reagerer, og får lyst til å protestere. Er det ikke slik at Jesus vil at alle skal høre, forstå og omvende seg? Jo, det er det liten tvil om, 1 Tim 2,4. Men ville ikke da Jesus velge den måten å forkynne på som gjør det enkelt og lett å bli kristne? Jo, kanskje …

Men kanskje vi tar litt feil av hva det er som skjer når noen hører om Jesus og frelsen og blir kristne. Vi tenker lett at dette skal vi fikse så enkelt og smertefritt som mulig. Bare folk får lyst til å bli kristne og velger Jesus er alt greit. Tror vi.

Men Bibelen har mer å si om hva som skal til for at vi blir frelst.

Men Bibelen har  mer å si om hva som skal til for at vi blir frelst. ”Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn”, står det i Romerne 9,16. ”Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige”, sa Jesus ifølge Matteus 11,25. For at noen skal bli frelst må de høre ordet. Og når ordet stiller oss på valg må vi velge rett. Men det skjer mer enn det vi oppfatter: Gud i himmelen gjør noe i hjertet, han ”åpenbarer”, forklarer og åpner frelseshemmelighetene for den som tar imot. Det er det han har Den Hellige Ånd til (Joh 16,8-14).

Selv den beste evangelist, misjonær eller prest er hjelpeløs uten Gud. Han kan ikke få én eneste person frelst, om han så er verdensmester i markedsføring. Gud, derimot, kan bruke den som ingen ting er (1 Kor 1,28).

Så kan det  godt hende at lignelsene kan være et godt sted å begynne både evangelisering og misjon. Men vi skal aldri glemme at selv den beste fortelling klarer det som Gud alene kan, og som gjelder det store, flotte som vi kaller ”frelse”.

 

Illustrasjonsfoto:  Maria Celine Kolberg