1. Takk og be for samlingen
2. Les Rom 12,1-21 hver for dere, og noter gjerne hva som treffer dere
3. Lytt til: Change My Heart Oh God – Maranatha! Music/Eddie Espinosa
4. Les teksten under, høyt i fellesskap
5. Snakk sammen om spørsmålene nederst
6. Del bønneemner og be for hverandre

”Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.”

Da jeg gikk i barnehagen pleide vi å lese en fortelling om solen og vinden. De konkurrerte om hvem som raskest kunne få en mann til å ta av seg jakken.

Vinden blåste alt den kunne for at mannen skulle miste den, men jo hardere den blåste, jo hardere holdt han jakken fast rundt kroppen.

Når vinden til slutt ga opp, fikk solen slippe til. Den varmet mannen med sine stråler og snart ble det så varmt at han spontant tok av seg jakken.

Lengsel etter Guds vilje

For meg har dette alltid blitt et bilde på det Paulus snakker om i dagens tekst, nemlig kallet til å bli mer lik Jesus.

Vinden, kan man si, symboliserer loven med dens bud og forbud. Den overbeviser oss om vår synd og vil få oss til å slutte med våre gale handlinger.

Selv om dette er helt rett, leder det allikevel sjelden til noen varig forandring. Det holder nemlig ikke at vi kjenner til Guds vilje, vi må også ha en lengsel etter å oppfylle den.

Varmer opp hjertet

Av den grunn har Gud valgt å komme slik som solen. I møtet med evangeliets budskap om Jesus og som en rettferdiggjørelse av nåde gjennom tro, blir våre hjerter varmet opp.

Vår indre motstand brytes ned og vi får en lengsel på innsiden etter å gjøre Guds vilje.

Det skjer ikke gjennom at vi forsøker å ”løfte oss selv etter håret”, men gjennom at Guds ånd begynner å forvandle våre hjerter. Det er derfor slik Paulus skriver: ”la dere forvandle” (v. 2), ikke ”forvandle dere!”.

Ingen sammenlikning

Etter dette begynner Paulus å snakke om Åndens gaver i menigheten. Han nevner syv spesifikke nådegaver, og han beskriver hvordan disse må få prege livet i det kristne fellesskapet.

Samtidig kommer han og med en formaning: ”Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig!” (v. 3).

Vi er mange som trenger å lytte til disse ordene, som egentlig handler om å ikke sammenlikne oss med andre. Det kan vi gjøre enten ved å peke på andre og si: ”Du er mye dårligere enn jeg.” Eller vi gjør det gjennom å misunne andre og si: ”Tenk om jeg kunne gjøre det samme som han!”

Ingen av disse holdningene ærer Gud, han som gir oss alle gaver. Akkurat som i en fysisk kropp vil han i stedet at vi skal være i samspill, slik at vi hedrer hverandres styrker og dekker over hverandres svakheter. ”Hver for oss er vi hverandres lemmer” (v. 5).

Jesus er forbildet

I den siste halvdelen av kapittelet spinner Paulus videre på denne holdningen med å tjene hverandre uten egoisme.

Han snakker om et liv i kjærlighet og forsoning, og det er tydelig at det er Jesus selv som er det fremste forbildet for undervisningen hans.

I Bergprekenen snakker Jesus om å vende det andre kinnet til og om å be for dem som forfølger oss (Matt 5,38-48). Her i Romerbrevet snakker Paulus om å velsigne og ikke ta retten i egne hender (v. 14 og 19).

Løft blikket

De fleste av oss er nok klar over at dette er mye vanskeligere enn vi skulle ønske. Ofte er det nærmest en ryggmargrefleks at vi vil ta igjen når vi blir ille behandlet av andre, om ikke med vold, så med andre typer ”straff”.

Det Paulus sier er at vi må løfte blikket og se det i et større perspektiv.

Som kristne tror vi på en Gud som på den siste dagen skal ”lønne hver og en etter det han har gjort” (2,6). Når vi her og nå avstår fra å ta hevn, er det altså ikke for å bagatellisere det onde, men fordi vi overlater dommen til en annen – til Gud selv!

Spørsmål

1. Hva sitter du igjen med etter det du har lest nå?
2. Forstod du bildet av konkurransen mellom solen og vinden? Kan det bli et bilde du tar med deg inn i ditt liv?
3. Vers 2 er et av de fem mest delte bibelversene på bibel-appen YouVersion, og det mest delte i USA, England og Canada. Hvorfor tror du det er slik?
4. Kjenner du deg igjen i at det kan være lett å sammenligne seg med andre mennesker og deres gaver? Hvordan pleier du å bli påvirket av at du gjør dette?
5. Prøv å sette ord på det du tror på: ”Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud”, står det i vers 19. Hva kan dette innebære i ditt liv? Vil du leve på den måten?