I vårt samfunn må vi prestere for å få. Er det slik med Gud også?

Dagens bibeltekst finner du i Matteus 20,1-16:

For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’ Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»

Verdslig prestasjon vs kristen prestasjon

Hele livet har jeg stilt meg spørsmålet «er jeg bra nok?». Da jeg valgte å bli kristen begynte jeg å stille meg et lignende spørsmål: «er jeg kristen nok?»

Jeg ville prestere og gjøre meg fortjent. Både for mennesker og for Gud. Men utilstrekkeligheten kom som et slag i ansiktet og den tynget meg. Jeg ble stresset. «Er jeg frelst!? Hva krever Jesus egentlig av meg?»

I vårt samfunn må vi prestere for å få. Vi arbeider for penger, vi presterer på skolen for å få gode framtidsforutsetninger og vi presterer i vennerelasjoner for å beholde dem. Penger, jobbmuligheter og relasjoner baseres mye på våre prestasjoner. Vi risikerer mye om vi ikke klarer å prestere.

Men krever Jesus vår prestasjon for å tilhøre ham?

Et opp-ned rike

Se for deg at du møter opp på skolen til oppstartstid, du har gjort leksene og du engasjerer deg muntlig. Du presterer svært godt!

Men rett før skoleslutt kommer en person inn som verken har gjort leksene sine, eller, om vi skal dra det langt – aldri har gått på skolen. Men så ender dere begge opp med toppkarakterer. Hva hadde du følt og tenkt da?

Jeg hadde kjent på urettferdighet og irritasjon. Jeg er trolig ikke alene om det.

Våre kristne fellesskap er en smakebit av himmelriket på jorden.

Men i himmelriket er dette faktisk realiteten. Om du kommer først eller sist, har prestert stort eller lite, har ingenting å si for lønnen. Alle som møter opp står igjen med samme lønn.

Dette opp-ned-riket utfordrer hvordan vi ser på oss selv og andre. Jordeieren er Gud som hele tiden leter og inviterer mennesker inn på vingården – inn i himmelriket.

Våre kristne fellesskap er en smakebit av himmelriket på jorden. La oss derfor være som denne vingården som inviterer de som står utenfor og tar de imot med åpne armer. Et fellesskap der vi alle står likt.

Ikke utsett ankomsten

Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. (Rom. 3,22-24)

Troen på Jesus gir frelse. Prestasjoner eller et eksakt antall timer med evangelisering gir ikke mindre eller mer frelse. Frelsen er noe vi aldri kan gjøre oss fortjent til. Frelsen er ufortjent, så ikke prøv å fortjen den.

Ta imot invitasjonen. Kom til vingården og ta imot lønnen.

Guds armer er alltid utstrakt, men det betyr ikke at du skal vente til siste liten. For hvem vet når det er for sent? Det er ikke noe vi kan kontrollere. Det er snakk om her og nå. Hva gjør du nå? Møter du opp? Tar du imot? Ikke vent. Ikke utsett.