Kjent og elsket

Jeg vet det egentlig godt. Jeg vet godt at jeg ikke skal prestere noe for å bli frelst. At det alene handler om tro. Tro på at Jesus tok mine synder da han døde på korset.

Noen dager synes jeg at jeg forstår det riktig godt. Jeg våkner opp i takknemmelighet. Jeg leser i Bibelen min om morgenen, hører lovsangmusikk på sykkelen på vei til jobb og forsøker gjennom dagen å møte folk som Jesus møtte dem. I kjærlighet og sannhet.

Andre dager går det ikke helt så godt. Jeg våkner småsur, blir irritert på kollegaene mine og gidder ikke å ta telefonen når moren min ringer. Jeg glemmer å lese i Bibelen min, og når jeg kommer på det like før jeg skal sove, orker jeg ikke helt å åpne den.

Uansett avhengig av Jesus

Felles for disse to dager er at de handler om meg, og hva jeg klarer å gjøre. Det fantastiske ved kristendommen er at den ikke handler om meg. Kristendommen forteller hva Jesus allerede har gjort for meg.

Jeg vet godt hvilken av disse to slags dager jeg helst vil ha flest av. Jeg vil helst ha flest av de dagene der jeg føler at jeg lykkes best som kristen. Men det er ikke min følelse av hvor godt jeg lykkes som frelser meg. Uansett om jeg føler jeg lykkes eller ikke så er jeg nemlig avhengig av Jesus.

Fullt ut kjent og allikevel elsket

Paulus beskriver det i sitt brev til efeserne: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» (Ef 2,8-9)

Guds nåde er at jeg er kjent fullt ut og allikevel elsket. Kjent fullt ut! Det betyr også dine dårligste vaner, din internetthistorikk, dine innerste tanker om dine venner og fiender, din fortid og din fremtid. Alt det kjenner Gud, han kjenner dine gode og dine dårlige dager, og så sier han at han elsker deg så høyt at han sendte sin sønn ned til jorden for å frelse deg.