Johannes´ påske

Det sa Johannes om seg selv. Jeg tror ikke det var overlegenheten hans som fikk han til å si det. Det er jo sant. Han var ikke den eneste Jesus elsket. Men han var den Jesus elsket. Han var trygg på det. (Og vi kan være trygge på det samme. Du er den Jesus elsker.)

Han som var en av Jesu nærmeste venner

Så hvordan var  påskeuka for Johannes? For en som levde så tett på Jesus. Han som var en av Jesu nærmeste venner. Hvordan var det å høre at Jesus sa uforståelige ting om død og oppstandelse? Var disse tinga uforståelig, eller gav de litt mening? Hvordan var det da Johannes skjønte at det var i ferd med å skje, dette som Jesus hadde snakka om? Og hvordan var det å sovne i hagen da Jesus hadde bedt de om å våke og be?

Nå veit vi at om oppstandelsen ikke hadde skjedd hadde vi vært tullete som kalte oss kristne. (Paulus sa det først.) Johannes må ha visst det enda bedre. Jesus måtte seire over døden. Og om han ikke stod opp igjen, hva kunne de da tro på av det han hadde sagt?

Jesus hadde sendt  Johannes og Peter avgårde for å fikse påskemåltid.

– Gå og gjør i stand for oss så vi kan holde påskemåltid, sa Jesus.
– Hvor vil du vi skal gjøre i stand? spurte de.
– Hør, sa Jesus.– Straks dere kommer inn i byen, vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham til det huset han går inn i,og si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand.
De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet.
(Lukas 22,8-13)

Han skreiv bøker på grunn av det

Dette måltidet ble begynnelsen på en lang helg. En helg med en hendelse som ingen av oss greier seg uten.

Det skjedde som Jesus hadde sagt. Det gjorde som regel det. Det gjorde alltid det.

Kanskje var Johannes  sikker. Sikker på at det kom til å gå som Jesus hadde sagt. Det kan være. Jesus hadde jo vekka Lasarus opp fra de døde. Om Johannes ikke var det før, så ble han iallfall sikker etterpå. Han skreiv bøker på grunn av det. Om det han hadde vært vitne til. Fordi han ville at vi også skulle vite at det var sant.

Ill.foto:  swallroth på flickr