Jesus vil at vi skal erkjenne vårt manglende syn slik at han kan helbrede oss

Bibelteksten finner du i Johannesevangeliet 9,39-41:

Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»

Du kan også lytte til andakten her:

Dagens utdrag fra Bibelen krever litt forklaring for å gi mening. Johannes, som skrev Johannesevangeliet, skriver dette på slutten av et kapittel hvor han faktisk i hele kapittelet har gitt seg selv plass til å gjengi helbredelsen av en blind mann.

Hvem har syndet?

I hendelsen blir Jesus spurt hvem som har syndet, han eller hans foreldre, siden han er født blind. Spørsmålet blir imidlertid avvist og Jesus helbreder mannen, som blir henrykt!

Men helbredelsen skjedde på sabbaten og det skapte oppmerksomhet blant fariseerne. De var ekstra nøye på det meste, blant annet hvilke regler som gjaldt på den hellige dagen.

Etter flere runder møtes Jesus og den helbredede mannen igjen, og han kommer til tro på Jesus. Så kommer teksten vår.

Ikke fysisk blindhet

Jesus sier at de som ikke ser skal bli seende og at de som ser, skal bli blinde. Det er kraftige ord og vi skal nok være litt varsomme med å definere akkurat hva Jesus mener.

Men det er alvorlig at noen står i fare for å «bli stående i sin synd» fordi de sier at de ser, men i virkeligheten er blinde. Vi skjønner i alle fall at det ikke er det fysiske synet, eller mangelen på det, Jesus tenker på.

Men hva er det da?

Hvorfor krangler Jesus?

Om man leser Johannesevangeliet i sin sammenheng oppdager man at Jesus, som vi ofte tenker om som god og omgjengelig, svært ofte befinner seg i en eller annen form for konflikt eller krangel med noen!

Ganske så ofte er det fariseerne det handler om, og de får gjennomgå!

De mente at de hadde skjønt det!

I vår tekst kommer vi inn på hvorfor nettopp de fikk så mye refs av Jesus. De mente nemlig om seg selv at de hadde skjønt det! De mente de hadde den rette gudsdyrkelsen, levde rett og var verdt å se opp til.

Mye stemte, de var skikkelig bra folk, men de fleste anerkjente jo ikke Jesus som Guds sønn! De mente de hadde det riktige åndelige synet, men i virkeligheten var de blinde. Derfor ble de «stående i sine synder».

Hva sier du om Jesus?

Et møte med Jesus setter oss på valg; hva sier du om Jesus?

Er han Guds sønn og verdt all din tillit, hengivenhet og tro? Eller mener du at du allerede er opplyst og seende, men ikke vil gi Jesus plassen bare han fortjener i livet?

Jesus var hard mot fariseerne, men han gjorde det av kjærlighet! Han elsket dem like mye som de blinde han fikk helbredet.

Slik er han også mot oss – han vil at vi skal erkjenne vårt manglende syn slik at han kan komme til med sin helbredelse, ikke først og fremst for øynene våre, men for hjertet vårt.