Jeg tror, hjelp meg i min vantro
Av og til er det vanskelig å tro. Har du merket det?
Til tider er tvilen stor og det er mye som ikke er som det skal. Gud føles fjern og jeg føler meg ikke god nok til å være en kristen.
Da jeg var liten var troen ganske lett, Gud føltes så nær og jeg visste at Han alltid var der, det hadde jo mamma og pappa fortalt meg. Det var liksom alltid Jesus og meg. Så lærte jeg meg å stille spørsmål ved ting.
«Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»
Å stille spørsmål ved ting er nok noe av det viktigste vi mennesker gjør, og det er en veldig god egenskap! Men det følger også med at verdier og tanker kan endres og at vi tviler på noe vi har stått for før. For meg har det alltid vært et stort spørsmål om det er logisk å tro på Gud eller ikke. Og hører virkelig Gud på mine bønner?
Når tvilstanker dukker opp har jeg lært meg at det er lurt å vende seg til Gud enten gjennom bønn eller Bibel. En historie jeg finner veldig betryggende er historien om når Jesus helbreder en gutt med en ond ånd i Markus 9,14-28. I denne historien sier faren til gutten til Jesus:
«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» (Mark 9,22-24)
Det vil alltid være noen ting som står i Bibelen som alltid er sant, uansett hva vi føler om de
Jesus helbreder gutten, men det som alltid har vært et løft for meg når jeg leser denne teksten er faren svar: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» (Vantro betyr tvil eller ikke-tro/antitro). Faren er ærlig, han tror, men samtidig sliter han med det. Når Jesus hører dette, helbreder Han gutten. På samme måte burde vi være ærlige overfor Gud og fortelle om det når vi sliter med å tro og når vi synes det er lett å tro. Han vil alltid høre på oss og hjelpe oss.
Hvis man tviler er det også godt å vite hva som er fakta. På samme måte som 2 + 2 = 4, vil det alltid være noen ting som står i Bibelen som alltid er sant, uansett hva vi føler om det:
– Gud elsker oss og sendte Jesus for å frelse oss.
– Gud er god og rettferdig.
– Vi kan alltid be, uansett hva det gjelder, og vi vil få svar.
– Alene kan vi aldri bli rettferdige ovenfor Gud, men på grunn av Jesu offer, vil alle som tror på Ham komme til himmelen.
Når jeg tviler er det en stor inspirasjon å lese om hva andre har holdt ut i tro i vente på noe bedre
De dagene jeg føler meg ekstra demotivert, leser jeg også Hebr 11,1–12,3. Versene i kapittel 12 er som følger:
Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.
Disse versene var noen jeg hadde hørt om mange ganger, men jeg hadde aldri brydd meg om det første ordet: Derfor. En dag leste jeg Hebreerne 11 og skjønte endelig hvorfor det stod «Derfor». Hebreerne 11 tar for seg store deler av GT og forteller hva andre har gjort i tro mens de venter på Jesus og hvordan de har holdt ut krig, forfølgelse og urettferdighet. Når jeg tviler er det en stor inspirasjon å lese om hva andre har holdt ut i tro i vente på noe bedre. Derfor vil også jeg fullføre løpet med blikket festet på Jesus, fordi da er alt plutselig litt lettere.
