Bibelteksten finner vi i Matteusevangeliet 25,1–13.

Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’ Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’ ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’ Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.

Du kan også lytte til andakten her:

Frelse og forlovelse

Å bli frelst sammenlignes flere steder i Bibelen med et bryllup. Jesus er selv brudgommen, de som tror på ham, er bruden. Med nyere uttrykksmåter kan vi si det slik: å bli en kristen er som en forlovelse. Å nå fram til Guds rike er selve vielsen. Da heter det: «Din for alltid.»

Men i venteperioden (‘forlovelsestiden’) er muligheten for relasjonsbrudd til stede. Den «forlovede» kan komme til å vende seg til andre elskere (2 Kor 11,2–3).

Oljen

I lignelsen om de ti brudepikene bruker Jesus bryllupsbildet litt annerledes. Her er det de kloke brudepikene som blir frelst. De fem uforstandige brudepikene er bilde på dem som lurte seg selv, eller som underveis falt fra troen.

De begynte nok på veien og regnet med å møte brudgommen (v.1). Men det avgjørende manglet: oljen på lampen. De tenkte kanskje de kunne skaffe seg denne oljen senere.

De kloke sørget for å ha olje med seg, så de kunne tenne lampene når det kom beskjed om at brudgommen nærmet seg. Jesus sitt store og alvorlige poeng er at det går an å være med ‘i gjengen’ uten å være klar til å møte ham.

Søvnen

At alle sovnet, kan være uttrykk for at alle kan sløves etter som tiden går. Men likevel hadde halvparten olje, de hadde altså det som virkelig var avgjørende for å kunne ta imot brudgommen og bli med inn til gleden (v.10).

Å ha olje på lampen er å tro på Jesus som frelser.

Søvnen kan også være uttrykk for at tiden dro ut, og at alle døde. Da blir v.6 et uttrykk for det som skjer den dagen vi står opp fra døden: Jesus kommer og avslutter historien. Da skal noen oppstå til livet, andre til dom (Joh 5,29).

Søvnen er i alle fall bilde på noe som skjer i ventetiden. Problemet er at så mange ikke er forberedt – med olje på lampen – når beskjeden plutselig ropes ut.

Alvoret

Hver gang jeg leser denne lignelsen, kjenner jeg at den virker som et vekkerrop. «Hva med deg?» Mange av Jesus sine lignelser er preget av det samme alvoret: vi er underveis på vei mot et mål.

Men det går an å lure seg selv. En kan komme til å bli utenfor når den store festen i Guds rike, bryllupet i himmelen, skal begynne.

Selv om lignelsen ikke direkte sier hva oljen symboliserer, ser vi det klart i andre bibeltekster: å ha olje på lampen er å tro på Jesus som frelser.

Han har gjort opp for syndene våre, og han kaller oss til å leve i lyset, til å bekjenne syndene våre. Da lever vi ‘i nåden’, det vil si at vi er avhengige av hans kjærlighet, den han viste da han ble fordømt på korset – i stedet for oss.

Tenk, hvor stort det blir når vi hører beskjeden: brudgommen kommer! Ta imot ham! Juble, syng og tilbe ham som er alt for deg!