Bibelteksten finner vi i Lukasevangeliet 13,10-17.

En sabbat underviste han i en av synagogene. Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.
Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» «Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.

Du kan også lytte til andakten her:

Hvem er egentlig Jesus? Hvert år på denne tiden handler tekstene på søndagene om det. I fortellingen over er det to slike sider ved Jesus vi blir kjent med. Hvem Jesus er for de hjelpeløse og hvem han er i forhold til sabbaten.

Jesus ser de hjelpeløse

Fortellingen vår er fra en helt vanlig lørdag i Israel. Jesus gjør som han pleier, han oppsøker en synagoge og deltar i den jødiske gudstjenesten. Ofte fikk han tale. Men så skjer det at Jesus ser noe. Han ser en kvinne som har det vond og har hatt det i hele 18 år.

Det at Jesus ser henne sier noe viktig om ham. Han var ikke likegyldig til hennes situasjon og han avbrøt faktisk det han drev med, som var viktig, for å helbrede henne. Han viste seg som herre over sykdommen og hennes hjelpeløshet.

Den som er hjelpeløs er sett av Jesus. Slik er han. Det er ett av de viktige budskapene til deg fra denne bibelteksten. Han ser deg.

Jesus er større en sabbaten

Helbredelsen er imidlertid ikke det som får mest oppmerksomhet av de rundt. Han som leder forsamlingen inviterer folk til å komme alle andre dager med bønn om helbredelse, det er helt fint det, bare ikke akkurat på denne dagen.

Hvorfor var det så viktig? Sabbaten var den ene spesielle ukedagen for jødene og en rekke strenge regler var knyttet til denne dagen, lørdagen.

Hviledagen var en bitteliten forsmak på himmelen.

Sett utenfra kan det virke både klamt og trangt med alle reglene og begrensningene, hvor er friheten? Men alt dette formidlet noe voldsomt til de som levde i det: hviledagen var nemlig en bitteliten forsmak på himmelen, den evige hvile hvor alt strev og alle krav blir borte.

Alle behov kommer til å være dekket. Det blir den ultimate fridag, i en hel evighet, uten snev av kjedsomhet. Det var sabbatens innhold og mål. Med andre ord: du tuller ikke med sabbaten!

Sabbatshvilen peker mot Jesus

Nettopp det var det synagogeforstanderen opplevde at Jesus gjorde når han helbredet, som var et slags arbeid, på denne dagen. Men Jesus irettesetter ham og understreker det han sier på så mange måter i Bibelen:

Så hvem er Jesus?

«Jeg er større enn sabbaten. Jeg er det sabbaten egentlig peker frem imot. Sabbaten formidler en liten forsmak på himmelen, men hør: jeg er himmelen, jeg gir den ultimate hvile. Den ultimate hvile hvor også all sykdom vil bli helbredet.»

Så hvem er Jesus? Han ser mennesker. Han ser hjelpeløse og han ser deg. Han er større enn sabbaten. Han er større enn det sabbaten var ment å peke frem imot: håpet om en evig hvile og evig fred.

Ja, i Efeserne 2,14 står det slik: «For han er vår fred».