Bibelteksten finner du i 1 Kor 13,7-13:

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå. For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.

En dyp kjærlighet

Et av Bibelens mysterier er Guds grenseløse kjærlighet. Og i dagens bibeltekst tar Paulus oss med på et dypdykk. Og slik som det er mye å oppdage på havets dyp, er det mye å oppdage når vi leser hva Paulus skriver i 1. Korinterne 13.

Paulus dykker ikke bare noen meter ned, han trekker pusten dypt inn og inviterer oss til å være med på denne reisen.

Bibelen gir oss et flere glimt av bredden og lengden, høyden og dybden i Guds kjærlighet til oss. Og gjennom et dypdykk i Bibelen kan du få kjenne en kjærlighet som overgår all kunnskap.

En konstant kjærlighet

Til enhver som ønsker å dykke ned i en slik kjærlighet, er det bare å lese hva Paulus oppdaget. Han beskriver kjærligheten slik:

Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt. (1 Kor 13,7)

En som kan si seg enig med Paulus, er C.S. Lewis, som var en intellektuell og innflytelsesrik forfatter. Han sa en gang:

«Selv om følelser kommer og går, gjør ikke Guds kjærlighet til oss det.»

Det overraskende med Guds kjærlighet er at den er konstant, og ubetinget. En uselvisk og tidløs kjærlighet, som er den samme i går, i dag og til evig tid (Hebr 13,8). Dette blir tydeliggjort da Johannes sier: «Gud er kjærlighet» (1 Joh 4,16).

Gud er kjærlighet

Det første ordet i dette verset åpenbarer den store overraskelsen ved Guds kjærlighet: den har ikke noe med hva vi gjør.

Den amerikanske forfatteren og pastoren Max Lucado, sier i en av sine mange bøker: «Du har ingen innflytelse på Guds kjærlighet. Heller ikke kan du påvirke den.»

C.S. Lewis utdyper dette og skriver: «Gud elsker oss ikke fordi vi er så elskelige, men fordi Han er kjærlighet. Ikke fordi Han er avhengig av å motta, men fordi Han gladelig ønsker å gi.»

Johannes konkluderer vakkert i 1 Joh 4,10:

I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Ofrende kjærlighet

Vi har nå dykket langt ned i Guds nåde, og oppdaget flere sider ved Guds kjærlighet. Men selve kjernen finner vi da Paulus vakkert skriver:

Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. (2 Kor 5,21)

Johannes skriver:

Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham (1 Joh 4,9).

Bare gjennom Jesus, hans død og oppstandelse gir Gud oss alt det vi trenger. På Golgata ser vi selve beviset på Guds unike kjærlighet til oss mennesker.

En evig kjærlighet

En kjærlighet som er tålmodig, vennlig, som tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt og som tilgir alt. Paulus tar det også så langt at han uttalte med sikkerhet: «Kjærligheten faller aldri bort.» (1 Kor 13,8).

Og i Romerbrevet sier han at ikke en gang døden skal skille oss fra Guds kjærlighet (Rom 8,38).

Derfor kan vi sammen med Paulus si:

Så da blir de da stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærligheten (1 Kor 13,13).

Tro uten kjærlighet er kald, og håp uten kjærlighet er dyster. For kjærligheten er ilden som tenner troen, og det er lyset som gjør håp til visshet.

Charles H. Spurgeon sier det så vakkert:

«Faith goes up the stairs that love has built and looks out the windows which hope has opened.»
(Troen går opp trappa som kjærligheten har bygd og ser ut gjennom vinduene som håpet har åpnet.)