Det har nettopp vært sommer, som betyr at det har vært høysesong for is, god stemning og (ikke minst) flørting. Men hvis du har det som meg, går ikke alltid din søken etter kjærlighet like lett.

Å bli avvist

De fleste av oss har opplevd å bli avvist eller oversett av noen vi hadde et godt øye til. Eller kanskje du har opplevd at noen som hadde et godt øye til deg, mistet interessen etter hvert som dere ble kjent?

Først må jeg ordne opp i livet mitt og bli et bedre menneske, og så kan jeg få et godt forhold til Gud,

Vi kan plages av redsel for å bli avvist hvis vi viser fram vårt sanne jeg. Vi kan leve med en nagende følelse av at sommerflørten sikkert snart vil «komme til seg selv», og innse at man ikke er like kul som man gir seg ut for å være. Eller vi kan være redde for å gjøre noe teit eller dumt som gjør at de ikke lenger vil ha noe mer med oss å gjøre.

Avvist også av Gud?

Denne typen følelser går det også an å kjenne på i vårt forhold til Gud. Det føles liksom ikke helt som om Gud legger merke til akkurat meg. Vi klarer ikke helt å tro på at noen som kjenner alle de dypeste tankene våre fullt ut, virkelig kan elske oss.

Skam over noe man har gjort kan også gjøre at man føler seg langt fra Gud. «Først må jeg ordne opp i livet mitt og bli et bedre menneske, og så kan jeg få et godt forhold til Gud», tenker vi.

Men Guds kjærlighet er annerledes enn menneskers kjærlighet. Kjærligheten vi mottar fra andre mennesker kan variere i styrke, eller plutselig forsvinne. Men Guds kjærlighet tar ikke slutt.

En trygg kjærlighet

Den er som en trygg plass du kan søke tilflukt, slik som det er beskrevet i Salme 91: «Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern.»

Hvis du føler deg langt unna Guds kjærlighet, så kan du vite at han venter med vidåpne armer på å omfavne deg og kalle deg sin (Luk 15, 11-32).

«Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett» (1 Joh. 1,9).