Guds godhet drypper på oss

Matt 15,21-28:

Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»

Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

Solan skuer utover Flåklypa

Solan spaserer bort til vinduet, tar frem kikkerten og skuer utover Flåklypa. Midt i den dype norske skogen får han øye på noe som ikke passer inn.

Et pompøst telt og en bil fra høyeste prisklasse. Det stod i stor kontrast til det Solan var vant med – enkle kår som ikke gav mye næring til Solans bildrøm: Il Tempo Gigante.

Inne i teltet ser Solan en sjeik bruke pengesedler som fluesmekker. Drømmen til Solan vekkes til liv, og han sier freidig til seg selv: «kanskje det kan drøppe litt på’n Reodor au.»

Frimodig ymter Solan frampå for å undersøke om denne rikingen kan sponse Reodor Felgen med noen kroner til å lage vidunderbilen.

Omsider kommer sjeiken og besøker sykkelreparatør Felgen.

Reodor er imidlertid ikke like frimodig som Solan. Han er av den mer ydmyke typen som ikke krever noe av denne styrtrike mannen fra ørkenland med det velkjente sitatet «Jai: mange penge. Do: Raka blakk.»

Kvinnen forventet ikke noe

Kanskje ydmyke Reodor har kvinnen vi leser om i Matteus 15 som forbilde? Hun forstår at i møte med Jesus har hun ikke krav på noe. Hun er ikke jøde. Hun er ikke en del av Abrahams ætt.

I 1 Mosebok 12 og videre i det gamle testamente kan vi lese om Abrahams ætt. Denne slekten, bedre kjent som israelsfolket og jødene, ble på en spesiell måte velsignet av Gud.

I det nye testamente fortelles det at Jesus ble født inn i denne slekten. Og det var til dette folket – «de bortkomne sauene i Israels hus» som han kaller dem –Jesus ble sendt til.

Kvinnen forstod at hun ikke kunne forvente å få noe av Jesus siden hun ikke var av en del av dette folket. Jesus var ikke først og fremst sendt til slike som henne.

Ydmyk, men frimodig

Kanskje også frimodige Solan har denne kvinnen som forbilde? I kvinnens møte med Jesus er hun ikke bare ydmyk. Hun er også enormt frimodig og spør om ikke Jesus sine velsignelser kan «drøppe litt» på henne.

Ydmykt forstod hun at hun ikke fortjente å bli velsignet av Jesus.

Frimodig spurte hun likevel om å få en smakebit av hans godhet og helbredelse.

Ikke en tilfeldighet

Mot alle odds blir det startet et samarbeid mellom en sykkelreparatør fra de dype norske skoger og en lakengubbe med privatsjåfør og eget oljeselskap.

Mot alle odds lar Jesus det «drøppe» på kvinnen, slik at datteren hennes blir helbredet.

Men det er kanskje feil å si «mot alle odds». For allerede i 1 Mosebok 12 står det at velsignelsen Abraham får av Gud også skal drøppe over på de utenfor hans slekt. Gud sier til Abraham: «I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»

Gud har vært en Gud som «lar det drøppe» fra 1 Mosebok 12, via Matteus 15 og helt frem til i dag.

Dette har vært planen hele veien.

Og det er den planen som gjør at du i dag kan få del i Guds godhet.

Slik kvinnen og gjengen på Flåklypa spør ydmykt og frimodig om ufortjent godhet, kan vi spør Jesus om velsignelse og helbredelse.

Ikke fordi vi er fra den riktige slekten eller har de rette forutsetningene på noen måte. Men fordi Gud lar det drøppe på oss.

Gud har vært en Gud som «lar det drøppe» fra 1 Mosebok 12, via Matteus 15 og helt frem til i dag.

Hva ønsker du å ydmykt spørre Jesus om? Vær frimodig!