Bibelteksten finner vi i Hebreerbrevet 6,13–19a:

Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget,

Du kan også lytte til andakten her:

Håpet er et anker

Det kristne håpet har blitt symbolisert som et anker helt fra de første kristne. Du har trolig sett det på smykker og rundt omkring i kirker. Ankeret er et symbol som kan hjelpe oss til å sette vår lit til Guds løfter og forstå hvordan det kan se ut for våre liv her på jorden.

Men først; et anker er bare så sikkert som det ankeret er festet til. Altså, et anker som kastes ned i sanden vil ikke være til noe hjelp. Båten vil bare drive med strømmen. Men et anker som kastes ned til store steiner vil holde båten fast.

Det kristne ankeret, derimot, kastes ikke bare til steiner, men det kastes innenfor forhenget. Inn til den Allmektige som er urokkelig og uforanderlig.

Det er kun basert på Guds løfte.

Det kastes inn til noe som er utenfor vår forståelse og fatteevne. Heldigvis er ikke ankerfestet basert eller avhengig av vår forståelse. Det er kun basert på Guds løfte.

Guds løfte

Men hvilket urokkelig løfte er det som gir oss dette håpet? Det er løftet Gud ga til Abraham; at gjennom hans ætt skal Gud frelse alle mennesker.

Abraham ventet tålmodig på Guds løfte, selv om sannsynligheten og logikken ikke spilte på lag med dette store, og i menneskers øyne, umulige løftet.

Men Gud sverget ved seg selv og inngikk en ed med Abraham. Paulus skriver til hebreerne: «Eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger».

Løftet er ikke avhengig av din tro eller forståelse.

Guds løfte er så absolutt at man ikke kan komme med noen motargumenter. Alle innvendinger vil bare falle i grus. Til og med naturens lover. Det er ikke mulig for oss å snakke oss mer eller mindre bort fra Guds løfter. Løftet er ikke avhengig av din tro eller forståelse.

Ikke vår trofasthet, men Guds

Ingenting kan gjøre oss mer eller mindre elsket og ønsket av Gud.

Selv om mennesker gikk imot Gud, brøt pakten og loven, holdt Gud sitt Ord. Han sendte sin sønn og gikk i døden for alle mennesker. Gjennom troen på Jesu død og oppstandelse får vi evig liv.

Ingenting kan gjøre oss mer eller mindre frelst. Tror du, så er du frelst.

Legg håpet ditt hos Gud

Så la oss kaste ankeret vårt inn til den Allmektige. La Gud være ankerfestet ditt. Det betyr ikke at vi ikke vil oppleve stormer og vanskeligheter, men håpet skal bære oss gjennom det.

Bare tenk på lignelsen om mannen som skulle bygge huset sitt på fjell eller sand. Uansett hva han bygde huset sitt på ville stormen komme. Forskjellen er om huset ville falle eller stå etter stormen.

Slik er Gud som et anker. Gud er med gjennom stormene våre og holder oss trygge gjennom dem. Til og med i møte med døden er du trygg hos den Allmektige.