Fri vilje?

Mange svarer fort ja på spørsmålet over. Selvsagt er jeg fri og kan velge selv! Det gjelder i alle de daglige sakene, det er da ikke andre som bestemmer hva jeg skal kle meg med, hva jeg skal mene eller hva jeg skal tro.

Andre er mer skeptiske. Kan det kanskje hende at reklamen og vennene mine faktisk har litt å si for hva jeg kler meg med? Er det sikkert at jeg er en kristen bare fordi jeg selv har valgt det, og ikke fordi jeg er oppdratt til det? Psykologer påstår at vi i stor grad er et produkt av arv og miljø. Det er altså genene vi har som sammen med oppdragelse og vennene våre gjør oss til den vi er.

" Gud er ikke et alternativ på linje med avgudene" 

Hva har Bibelen å si til dette? Det er bare så vidt vi finner uttrykket ”en fri vilje” brukt i Bibelen. Det nærmeste vi kommer er Efeserne 1,9, og der handler det om at Gud har valgt å frelse oss etter sin frie vilje. Et par andre steder står det om enkelthandlinger som skjedde av fri vilje (2 Kong 12,4 og Filemon 14).

Hvis vi leter i Bibelordbøker under ordene ”valg” og ”velge” ser vi at det heller ikke er særlig mye brukt i Bibelen. Det står en del ganger om at Gud har valgt oss, men ytterst sjelden står det om at vi skal velge Gud.
Ett sted er likevel viktig her, Josva 24,15, der den gamle Josva sier at folket i dag skal velge hvem de vil tjene. Men heller ikke der står det at vi skal velge mellom Gud eller alternativene. Hvis dere ikke lenger vil tjene Herren, sier Josva, da kan dere fritt velge hvilken avgud dere skal tjene. Gud er ikke et alternativ på linje med avgudene. Men hvis du først har forlatt Gud, så er valget fritt mellom alle avgudene.
 

Dette betyr ikke at noen blir kristne mot sin vilje. Gud tvinger seg ikke på noen. Han respekterer et nei. Det viser fortellingen om den rike, unge mannen oss tydelig (Mark 10,22). Når han forstod hva han måtte gi slipp på for å følge Jesus, gikk han bedrøvet bort. Og Jesus lot ham gå, enda ”han fikk ham kjær”.

En annen gang opplevde Jesus at folket vraket ham, fordi de ikke ”ville”:”Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke” (Matt 23,37). Gud respekterer et nei.

" Gud har valgt meg" 

Vi må prøve å lære oss å holde to tanker klart i hodet samtidig:

1. Gud har valgt meg. Han har faktisk det. Enda vi passer så dårlig sammen (han er hellig, jeg en synder), så vil Gud oppriktig dele hele evigheten med meg.
2. Jeg stilles på valg av Gud: Vil jeg slippe Jesus inn i mitt hjerte, eller sier jeg nei?

Filosofer og psykologer kommer sikkert alltid til å diskutere hvor viljen min egentlig er. Men Bibelen skjærer gjennom den diskusjonen og spør: Vil du, der du er i dag, slippe Jesus inn i livet ditt? Så får gjerne arkeologene siden finne ut hvor mye eller lite påvirket jeg var av forskjellige folk. Det overlater jeg til dem.

Ill.foto:  Maria Celine Kolberg