«Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus»

Slik lyder romerne 8,1. Hadde du spurt meg om mitt favorittvers i hele Bibelen, hadde du nok fått det til svar. Hvorfor, spør du kanskje? Jo, nå skal du få høre.

Ingen fordømmelse

Dette verset minner meg på mitt forhold til Jesus og til meg selv, og hvordan det ble forandret som resultat av det han gjorde på korset.

Til tross for denne gaven kan jeg ofte slite med skyldtanker og skam etter jeg faller i synd

Han fordømmer meg ikke når jeg snubler i synd, eller rett og slett synker ned så langt at bare hodet stikker ut. Han elsker meg til tross for alle de gangene jeg svikter ham. Dette er hans gave til meg og deg, og ikke noe vi kan gjøre oss fortjent til, som Paulus skriver om i Efeserne 2,8-10.

Til tross for denne gaven kan jeg ofte slite med skyldtanker og skam etter jeg faller i synd, og det kan kanskje du også. Tanker om at Jesus aldri kan klare å tilgi meg for det jeg gjorde, at det er ingen vei tilbake.

Kvinnen ved brønnen

Jeg kan derfor kjenne meg igjen i damen i Johannes 8 som ble ført til Jesus av fariseerne. Hun var tatt i hor og skulle ifølge loven bli henrettet, men fariseerne førte hun ikke frem for å gjøre det som var rettferdig, men for å sette Jesus på prøve.

Dette forstod Jesus, og han svarte dem på en måte de ikke forutså: «Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne».

Vi hører Jesus si: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer»

Og hva var resultatet? Jo, fariseerne gikk sin vei. De forstod at de hverken kunne klandre Jesus, eller føre dom over damen. Jesus derimot, ble stående igjen. Han var den eneste med all makt og rett i himmel og på jord til å fordømme damen for synden hun hadde gjort.

Vi kan gå fri

Men akkurat da får vi høre essensen av evangeliet, det hele Bibelen egentlig handler om. Vi hører Jesus si: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer».

Det samme sier han til meg og deg når vi søker tilflukt hos ham. Er ikke det fantastisk?

Da trenger vi ikke å høre på alle de dumme tankene vi kan ha om oss selv og Gud. For hva har vel våre egne vonde tanker å bety når Guden som skapte milliarder av galakser sier at vi kan gå fri?