Folk vi unngår

Jeg vet ikke om du kjenner noen som er sånn. Slike folk du unngår å være sammen med. Kanskje liker du de bare ikke, og du unnskylder deg kanskje med å si at «de gjør meg til en mindre bra person» eller du tenker at noen andre kan snakke med ho.

Gud gjør ikke forskjell på folk

Jeg er redd  for at jeg er en sånn person som folk ikke vil være sammen med. Og noen ganger så er jeg det. Jeg får faktisk dårlig ånde, og jeg snakker for mye om meg selv. Men det finnes en som ikke unngår meg, og som alltid er klar for å høre på meg. Selv om jeg kanskje har unngått å snakke med han en stund, for jeg har vært så opptatt av meg selv, så tar han imot meg, og er klar for å høre på akkurat meg.

For Gud gjør ikke forskjell på folk (Rom 2,11). Sånn som vi gjør. Det gjør meg utrolig glad. Til Gud kan jeg komme, med dårlig ånde, svette armhuler og til og med med alt det gale jeg gjør.

Alle de som vi så lett unngår er like verdifulle for Gud

Da Jesus gikk  rundt i Israel, sa folk om han at han var en storeter og vindrikker, tollere og synderes venn. Jesus snakket med og brukte tid med de som alle andre holdt seg unna. Akkurat sånn som han nå ikke holder seg unna meg, slik møtte han absolutt alle slags mennesker. For han er alle like verdifulle.

Det gjelder han rare som går i menigheten din, som har litt andre interesser og det er litt vanskelig å snakke med. Ho ukule i klassen din som har veldig spesiell klessmak, og han som sover i parken jeg går igjennom på vei til jobb. Alle de, som vi så lett unngår, de er like verdifulle for Gud. Til og med ho venninna di, som sier så mye sårende til deg.

«Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» (1.Joh 4,11) Fordi Han elsket oss først, så skylder også vi å elske.