Evigheten

«Du blir hva du spiser» er et ordtak vi har hørt så mange ganger før at det virkelig begynner å bli en klisjé uten like. Allikevel stemmer det på flere nivåer. I Matt 12,34b står det: «For det hjertet flyter over av, det taler munnen». Hva vi altså ”spiser” påvirker oss. Maten påvirker hvordan vi behandler hverandre, oss selv og Gud.

Det som er litt interessant, er at vi spiser og fyller oss opp med det perspektivet vi har.

Mange av mine  ikke-kristne venner fyller livet sitt med det som gleder sitt eget hjerte. Noen fester og drikker mye, andre lite. Jeg vet ikke hvordan alle av dem har det, men de vil sikkert selv si at de har det nokså fantastisk. De lever før livet tar slutt, før perspektivet tar slutt. De nyter synden slik vi kan lese i Hebreerne (Hebr 11,25-26).

Syndens nytelser blir ”kulere” enn Jesus. Det blir da vanskelig å argumentere til dem at Jesus er en bedre/større nytelse enn synden. Jesus har et annet perspektiv, et viktigere perspektiv.

Vi spiser Bibelen istedenfor å sluke rått den maten samfunnet serverer oss

Evigheten er lenge  det. Som kristen lever vi med et evighetsperspektiv. Hva betyr det i praksis for våre liv? Vi samler ikke skatter på jorden, vi lever ikke for oss selv. Vårt liv på jorden får et annet sentrum. Vi spiser Bibelen istedenfor å sluke rått den maten samfunnet serverer oss. Vi spiser og lever av nåden. For Gud er evig, hellig og allmektig, ved Jesus død og oppstandelse er vi frelst fra fortapelsen. At vi er tilgitt har blitt en selvfølge istedenfor noe stort. Men det er jo stort at tilgivelsen er en selvfølge. Det er stort at en så hellig Gud står med åpner armer mot oss som synder mot ham hver dag.

”Alle veier leder til Gud” sies det. Bibelen er på en måte ikke direkte uenig, fordi alle skal møte Gud, men da som dommer. Syndens nytelser blir da svært uvesentlig, mens Jesu gave blir livet./p>

”For Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” Rom 6,23