Dagens bibeltekst finner vi i 1. Mosebok 33,1-11:

Jakob så opp og fikk øye på Esau, som kom med fire hundre mann. Da fordelte han barna mellom Lea, Rakel og de to slavekvinnene. Han stilte slavekvinnene og barna deres lengst framme, Lea og barna hennes bak dem og Rakel med Josef bakerst. Selv gikk han foran dem og bøyde seg sju ganger til jorden, til han kom bort til broren sin. Men Esau sprang imot ham og omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Og de gråt.
Esau så opp og fikk øye på kvinnene og barna. Da sa han: «Hvem er det du har med deg?» Jakob svarte: «Det er de barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.» Slavekvinnene kom da fram med barna sine og bøyde seg til jorden. Lea kom også fram med barna sine og bøyde seg. Til slutt gikk Josef og Rakel fram og bøyde seg.
Esau spurte: «Hva ville du med hele den flokken jeg møtte?» «Jeg ville at min herre skulle se på meg med velvilje», svarte han.  Da sa Esau: «Jeg har rikelig, bror. Behold du det som er ditt!» «Nei, kjære deg», svarte Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gaven min! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg. Ta nå imot gaven som jeg lot sende deg! For Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger.» Jakob ba ham så inntrengende at han tok imot gaven.

Du kan også lytte til andakten her:

Brødrenes skille

Historien om brødrene Esau og Jakob startet ikke så bra. Det var misunnelse, svik og hat mellom dem. Lillebror Jakob stjal velsignelsen som var lovet storebroren Esau gjennom å lure deres far.

Jakob endte opp med å måtte rømme vekk etter dette. Flere år gikk og brødrene levde adskilt.

Men snart skulle de to brødrene møtes igjen. Det gikk nemlig rykter om at Esau nærmet seg Jakob med en stor hær. Jakob ble redd og klargjorde seg for et hardt møte med sin bror. En trolig død.

Et uventet møte

Da han så broren på lang avstand gikk han imot ham. På veien bort bøyde han seg ned til jorden syv ganger, som jeg vil tro var i ren skam.

Når vi skammer oss er det lett for oss å gjemme blikket og se ned. Men da han kom nær broren og løftet blikket så han noe uventet.

Esau sprang ham i møte. Og da ikke med knyttnever, men med åpne armer for å omfavne ham. Esau kastet seg om halsen og kysset ham. Ikke akkurat det han forventet. Så begynte de begge å gråte.

Tilgivende brødre

Her møter vi to brødre som spør om tilgivelse, gir tilgivelse og tar imot tilgivelse. Et vakkert og forbilledlig møte mellom to som har gjort ugjerninger mot hverandre.

Da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg.

Den ene større enn den andre. Men likevel to som tilgir.

Det Jakob trodde var utilgivelig ble tilgitt av hans bror. Reaksjonen hans var “da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg.”

Guds ansikt i vårt eget ansikt

La oss også ta på oss Guds ansikt. Et tilgivende og vennlig ansikt. Det er vi faktisk kalt til å gjøre som kristne (Mark 11,25-26 og Ef 4,29-32).

I Kristus blir vi tilgitt. La oss derfor tilgi hverandre.

Et sinn fylt av hat og bitterhet er tyngende.

Tilgivelse betyr ikke at det den andre gjorde var greit. Det er viktig å understreke. Men tilgivelse handler blant annet om å gå videre og ikke la ugjerningene tynge oss. Et sinn fylt av hat og bitterhet er tyngende i lengden og ikke et liv vi er kalt til å leve.

La oss være et folk som sprer tilgivelse og vennlighet til de rundt oss. Hat bygger ikke opp til noe godt. Kjærlighet derimot bygger opp til mer kjærlighet både i møte med ondskap og godhet.

Tilgivelse hjelper oss til å fokusere på det som er godt i livet og se andres verdi uten deres gjerninger. Både gode og onde gjerninger.

Hjelp fra Gud

Trenger du hjelp til å tilgi noen?

Snakk med Gud. Han ser alt i deg uten at du trenger å forklare og legge ut hele historien. Gud var der og Gud er der.

Gud tilgir deg og hjelper deg til å gjøre det samme. Jeg anbefaler også å finne et klokt og godt menneske som vil lytte og lede deg.