Er ikke alle syndere?

Det står flere  steder i GT at Gud gleder seg over de gode, mens synderne blir beskrevet som veldig «uheldige», at Gud gir dem ekstra strev i livet. Behandler ikke Gud alle likt – rettferdig? Er ikke alle syndere? Eller er dette slik det var før Jesus kom – noen var syndere, andre ikke?

Svar:

Dette er et stort og omfattende spørsmål, og det føles nesten urett bare å svare over noen få linjer. Men jeg skal likevel gjøre et forsøk.

Vi kan holde fast at Gud er rettferdig i sin dom over synd. Det er noe Bibelen taler om flere steder. Det samme gjelder menneskenes utgangspunkt, de er syndere. Det er også noe som sies mange ganger både i GT og NT. Når Paulus i Rom 3:9-20 skal male ut at både jøder og ikke-jøder er under synden, bruker han faktisk en hel rekke med sitater fra GT. Så her er det ingen forskjell på GT og NT.

Når vi kommer til forholdet mellom synd og livet her og nå, tror jeg vi må holde flere tanker i hodet samtidig. Jeg skal prøve å tegne opp noen sider ved saken:

1. Gud behandler mennesker likt. Jesus snakker om at han “lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige” (Matt 5:45).
2. Samtidig er det ingen tvil om at Bibelen regner med to “typer” mennesker – de rettferdige og de ugudelige. Kriteriet for å avgjøre om man er rettferdig eller ugudelig er forholdet til Jesus.
3. Mange tekster i Bibelen peker på at de rettferdige får et godt liv, fylt av gode gaver og velsignelser, mens de ugudelige får et vondt og vanskelig liv, fylt av smerte og forbannelse (se 5 Mos 28).
4. Samtidig er det en rekke tekster som skildrer en annen side. For ofte erfarer vi at bildet er mer sammensatt. Flere salmer i GT (f.eks. Sal 73) og Jobs bok er eksempler på dette. Ofte opplever vi at de ugudelige har det godt og vokser i glede og velstand (Sal 73:4-5, 12), mens de rettferdige må lide og ha det vondt (Job).

De som tror på Jesus og lever med ham som Herre er mennesker Gud jubler og fryder seg over

Og da står vi ovenfor et problem. Taler Bibelen mot seg selv? Eller finnes det en løsning?Vi skal merke oss noen vers i henholdsvis Job 19 og Sal 73:

 

Jeg vet at min gjenløser lever.
Som den siste skal han stå fram i støvet.
Når huden er revet av meg og kjøttet er borte,
skal jeg se Gud (Job 19,25-26).

Jeg tenkte etter for å forstå dette.
Det var en plage i mine øyne [at de går de ugudelige godt]
inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer
og gav akt på hvordan det går dem til slutt.
Ja, på glatte steder setter du dem.
Du lot dem falle, så de gikk til grunne. (Sal 73,16-18)

Nøkkelen ligger i ordene til slutt. Dette kommer mye sterkere fram i NT, hvor Guds endelige og siste dom får mye mer oppmerksomhet (og ingen snakker mer om dom enn Jesus selv). Her i livet lever ugudelige og rettferdige side ved side og opplever vær og vind sammen. Begge grupper kan være rike og fattige, syke og friske, glade og deprimerte osv.

Samtidig er det en uendelig forskjell på dem. De som tror på Jesus og lever med ham som herre er mennesker Gud jubler og fryder seg over. De er hans barn og har rett på hele den herlige arven Far har å gi. Og de har fått et nytt liv og Den hellige ånd som dag for dag jobber og virker i dem, slik at de vokser tettere sammen med Jesus og blir mer og mer lik ham (Rom 8:29; 12:2; 2 Kor 3:18 +++). Slik er det ikke med dem som ikke tror. For dem gjenstår Guds dom og de har ikke noe håp.

Guds endelige dom skal sette et evig skille mellom gode og onde

I kortform blir svarene på spørsmålene som følger:

• Behandler ikke Gud alle likt – rettferdig?
  • Ja og nei. På den ene siden skinner solen over gode og onde, på den andre siden skal Guds endelige dom sette et evig skille mellom gode og onde.
• Er ikke alle syndere?
  • Ja og nei. Alle mennesker er i utgangspunktet syndere og bare syndere. Men de som tror på Jesus har fått et nytt liv, et liv som har en annen retning. Erfaringen i livet vil være en kamp mellom det nye og det gamle, men i Kristus er de ikke lenger å regne som syndere, der er de rettferdige.
• Eller er dette slik det var før Jesus kom – noen var syndere, andre ikke?
  • Nei det er ingen forskjell. Men vi kan godt understreke at GT og NT ikke alltid bruker samme ord om disse tingene. GT har ofte et sterkere fokus på livet her og nå, mens NT i større grad ser fram mot den siste og endelige dommen.

PS! 

For å komplisere bildet litt til, vil jeg også legge til at Bibelen inneholder noen tekster der Gud bruker smerte og vonde ting når han handler med menneskene. Når han handler slik med rettferdige, kalles det oppdragelse, eller det litt gammeldagse ordet “tukt” (f.eks. Heb 12:4-13).

Når han handler slik med ugudelige, er det mer å forstå som et rop til dem om at de må våkne opp fra søvnen og vende seg til Gud (f.eks. Amos 4:6-11 og Åp 9:20-21). Dette får vi ikke tid til å si noe mer om her, men det er viktig å merke seg at dette også er farger som hører hjemme i det store bildet.

Ill.foto:  Heisnofol on flickr