En ny natur

Tenk deg at en kamerat en dag kom til deg. Han forteller deg at han endelig har tatt valget. Han skal bli en struts!

Litt rådvill tenker du deg om, det er jo ikke akkurat den typen spørsmål du forventet å få da du stod opp av senga i dag morges.

Så hvordan skal du begynne å veilede ham på en best mulig måte? Det begynner å haste litt. Han har allerede begynt å lage sånne rare nakkebevegelser, og det ser ut som han når som helst vil gå i gang med å grave hodet sitt ned i plenen.

Fødselen er avgjørende

Selv om logiske  argumenter kanskje ikke er det som har størst forutsetninger for å bite på kameraten din akkurat i dag, gjør du et forsøk, og det fører til følgende samtale:

– Så… Du vil bli struts? Vet du hva det er alle strutser har til felles?

– Ja, at de graver ned hodene sine.

– Nei, det er ikke det, skjønner du.

– Hva er det da, liksom?

– Det er at de er født av en som er struts.

– Å.

– Og vet du hva det er alle mennesker har til felles?

– Øøø… At de er født av et menneske?

– Ja, helt riktig!

Kanskje kan dette  være begynnelsen på løsningen av den litt spesielle situasjonen til kameraten din.For vi kan ikke endre naturen vår. Er du født som et menneske, er du et menneske. Wikipedia skriver at:

”Med natur menes noe som ikke er skapt av mennesker. Ordet kommer fra latin natura, som betyr ‘fødsel‘.”

Naturen vår er  altså noe vi ikke bare kan bestemme oss for å endre sånn uten videre, det har med hva man er fra fødselen av.

Kameraten din kan ikke bli en struts, uansett hvor dypt han graver hodet ned i jorda. (kanskje like greit – dyrearter med større øyne enn hjerne er uansett ikke så mye å trakte etter…)

Du må bli født på nytt

En lignende problemstilling  finner vi faktisk i Bibelen. I Joh 3 er det en mann som heter Nikodemus som har problemer med å forstå en ting. Han har kommet til Jesus, og Jesus hadde sagt at ”Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike”. Jesus forklarer videre: ”Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.”

Det kan høres litt rart ut, men logikken er enkel: Skal du bli et Guds barn, må du bli født på ny. Det holder ikke å etterligne noen som er Guds barn, og prøve å oppføre deg som dem. Det vil ikke gjøre deg til et Guds barn, og gi deg en ny natur som kristen.

Nei, for å  bli et Guds barn må du bli født på nytt, og heldigvis betyr ikke det at du skal krype inn i din mors mage igjen og bli født en gang til, slik Nikodemus først lurte på.

Svaret kan vi for eksempel finne i Joh 1,12, det handler om å tro på Jesus:

«Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.»