En liten glipp
Ofte begynner fallet med en "liten glipp", men uansett hvor langt borte du er fra Gud, så er det bare ett skritt tilbake igjen.
Har du hatt den tanken at; Nå! I dag er det en ny start, nå skal jeg begynne å lese jevnlig i Bibelen. Nå skal jeg bli bedre kjent med Jesus, få et mer aktivt bønneliv. Fra nå av skal ting gå bedre!
Også gjør det kanskje det – blir bedre. Du koser deg kanskje med å lese i Bibelen, du kjenner at; Dette begynner jeg å få til!
Men så. Pang! Du er plutselig tilbake der du starta. Kanskje begynte det bare med at du glemte å lese en dag. Kanskje begynte det med at du gjorde noe galt. Uansett så ble Bibelen ei tung bok å åpne igjen, og Jesus begynte å gli lenger og lenger bort. Eller kanskje var det du som glei lenger og lenger bort.Jeg har akkurat hatt en sånn periode.
Alt blir viktigere enn å sette seg ned med Bibelen
Jeg tror at i sånne perioder ruster djevelen opp sin hær, og er beinklar til kamp. Han prøver først å få oss til å falle «bare litt», mens han hele tida sier; «Du skal jo selvfølgelig lese Bibelen litt seinere, men først…» Etter hvert blir det flere og flere «feil-prioriteringer» der venner, TV, data, film, jobb, skolearbeid, husarbeid – alt blir viktigere enn å sette seg ned med Bibelen. For meg begynte det med en TV-serie, som jeg brukte mye mer tid på enn med Bibelen…
Ofte begynner fallet med en «liten glipp», men hvis vi ikke tar et oppgjør med den «lille glippen» så blir fallet bare større og større.
Det er ofte vanskeligere å komme til Gud med hverdagspersonen
Uansett hvor langt borte du er fra Gud, så er det bare ett skritt tilbake igjen.Av en eller annen grunn er det akkurat som om vi må fikse litt på fasaden før vi føler vi kan komme tilbake til Gud. I alle fall har jeg det ofte sånn.
For å komme til Gud så må en enten være litt «høyt oppe», der en får til ting, der vi er klare for ny innsats. Eller en må være «langt nede», der en virkelig har innsett hvor dårlig det står til, og der tårene ikke er langt borte.
Det er ofte vanskeligere å komme til Gud med hverdagspersonen. Den som liker å se alle slags serier på TV. Den som har mer lyst til å bruke pengene på ei ny bukse, enn til å gi de til misjonen. Den personen som ikke har lyst til å lese i Bibelen eller å gå på møte. Personen som ikke gidder å be, som har mer lyst til å vaske kjøkkenet.
Den personen er det ikke så lett å møte Gud med. Det er liksom lettere hvis vi har «fiksa oss opp» litt først.Gud vil vi skal komme til han med alt. Helt ærlig. Uten pynt.
Da Gud kalte deg til disippel visste han at du og kom til å svikte
Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! (Fil.4.6)
Alt! Altså kan vi komme til Gud med de tinga vi ikke får til også.Gud vet alt om deg. Og han vet alt du kommer til å gjøre fram til du dør. Når han kalte på deg – så visste han alle syndene du kom til å gjøre. Han visste om alle nederlag!
Da Jesus kalte Peter til disippel så visste han om at Peter kom til å svikte han. Da Gud kalte deg til disippel visste han at du og kom til å svikte.
Det viktigste er hva som skjer etter sviket. Går du til Gud med det? Eller vil du prøve å ordne opp selv?
Bønn
Kjære Gud. Takk at du kjenner meg helt og fullt.
Hjelp meg til å tro at jeg kan komme til deg som jeg er, og hjelp meg til å alltid gå til deg når livet vakler.
Hold meg fast hos deg, Jesus.
Takk at nåden din er evig.
Amen
Gud kan ikke hjelpa deg med å ta de rette valga – hvis du ikke går til han med de.
Gud kan ikke hjelpe deg med å slutte med ei synd – hvis du ikke er ærlige med han om hva du ikke får til
Gud kan ikke gi deg lyst til å lese i Bibelen – hvis du ikke erkjenner at det er vanskelig.
Gud vil at vi ska være ærlige!
Tenk så herlig!
