«Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» (Luk 9,23)

Lukas 9,23 er et veldig sterkt bibelvers, men hva betyr det egentlig?

De som den gang hørte Jesus si disse ordene, «ta opp sitt kors», visste altså veldig godt hva det innebar.

Gi bort kontrollen

Det å fornekte seg selv og ta opp sitt kors, betyr å gi vekk kontrollen. Fokuset er ikke lenger på meg og mitt, men på å aktivt velge Jesus som sentrum av livet.

I romersk tradisjon var kors brukt for å torturere og drepe mennesker. Før de døde på korset, ble de tvunget til å bære korset til plassen de skulle dø. De som den gang hørte Jesus si disse ordene, «ta opp sitt kors», visste altså veldig godt hva det innebar.

Å bære et kors betydde at jeg-et kom til å dø, og det var ingen vei utenom.

Stol på Guds plan

I bibelverset sier Jesus at hans etterfølgere frivillig må ta opp sine kors. Det er ikke noe vi blir tvunget til å gjøre, men hver den som vil følge han må gjøre det ut av fri vilje.

I stedet for å gjøre det han ble fristet til, valgte han å stole på at Guds plan var det beste han kunne velge.

Å ta opp sitt kors hver dag betyr ikke at man fysisk dør hver dag. Det er heller metaforisk for å «korsfeste» fristelsene og lystene som hindrer oss fra å la Jesus få plass i livene våre.

Når fristelser kommer, kan vi gjøre som Jesus. Når han ble frista fornekta han seg selv;

«Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.» (Luk 22,42)

I stedet for å gjøre det han ble fristet til, valgte han å stole på at Guds plan var det beste han kunne velge.

– Følge Jesus, eller mitt ego?

Det er ekstremt utfordrende siden vi mennesker har lyster som trekker oss mot verden, og vekk fra Gud. Hver dag blir derfor et kors å bære: Vi må hele tiden velge: «Skal jeg følge Jesus, eller mitt ego?»

Selv om vi går feil, gir livet som disippel oss mulighet til å ta del i en prosess hvor man blir helliggjort.

Vi er syndere, så vi kommer til å gå feil gang etter gang, MEN Jesus på korset har tilgitt alle våre synder. Selv om vi går feil, gir livet som disippel oss mulighet til å ta del i en prosess hvor man blir helliggjort. Altså lære å kjenne Gud bedre, gjennom Den hellige ånd.

Vi kan ha Johannes 3,30 som veiviser: «Han skal vokse, jeg skal avta».

Ikke av gjerninger

Når vi bærer våre kors, og er i den livslange prosessen av helliggjørelse, er det ikke for å bli «bra nok» til å fortjene frelse, eller å «prestere» for Gud. Frelsen er en ufortjent gave, som vi får gjennom troen på Jesus.

Selv om våre gode handlinger ikke frelser, er de nyttige for dem rundt oss.

Våre handlinger og prestasjoner kan ikke frelse oss, det er det bare Jesus på korset som kan. Helliggjørelse er Den hellige ånd som jobber i oss, ikke vi som jobber i oss selv. Så det er all ære til Gud for at han kan, og vil modne og forme oss til å bli mer lik seg selv (1 Kor 1,29-31).

Selv om våre gode handlinger ikke frelser, er de nyttige for dem rundt oss. I Johannes står det:

«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh 13,34-35)

Elsk din neste

Når vi velger å ta opp våre kors, fornekte oss selv og følge Jesus handler det om å bli mer lik Jesus (helliggjørelse), og dermed elske de vi har rundt oss.

Du bærer ikke ditt kors alene.

Nettopp dette er et kjennetegn på Jesu disipler; kjærlighet til hverandre. Ikke bare de det er lett å elske, men også våre fiender.

Vi får vandre med den hellige ånd som vil styrke og utruste oss til å elske vår neste, selv når det koster. Du bærer ikke ditt kors alene. Det er en som har gått før deg, som vil være med deg der du går. Takk Jesus.