Døden kan være vond og smertefull, men som kristne skal vi leve selv om vi dør

Joh 11,17-29

Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.

Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham.

Er du redd for å dø?
Kanskje oppleves døden som mer reell og nær nå som koronaviruset herjer i verden.

I dagens tekst møter vi mennesker i dyp sorg over en nær som er død. I tillegg til sorgen over å ha mistet broren, sitter Marta og Maria igjen med tusen spørsmål om hvorfor Jesus– en nær venn av alle tre, ikke kom tidsnok til å helbrede Lasarus.

Oppstandelsen og livet

Når Jesus kommer går Marta ut for å møte ham. Hun virker frustrert fordi han ikke kom før, men har likevel tillit til Jesu makt. Jesus forteller at han er oppstandelsen og livet. Det må ha vært både fint og provoserende å høre.

Hva mer kan en som nettopp har fått døden midt i fleisen, ønske seg enn liv og oppstandelse? Og Marta tror at det Jesus sier er sant. Men hun tror at det handler om framtiden, og i møte med den brutale døden kan framtidssnakk kjennes ut som en fattig trøst.

Leser vi resten av historien, ser vi at Jesus ikke kom med bare fattig trøst. Han vekker Lasarus til liv! Det blir happy ending som i eventyrene.

Ikke alltid happy ending

I våre liv og i vår hverdag er det ikke alltid slik. Noen blir helbredet fra sykdom, men mange blir ikke det. Folk dør– og de rundt sitter igjen med sorgen, smerten og tusen spørsmål om ”hvorfor” og ”hadde bare”.

Jesus er herre over døden, og vi som tror på ham skal leve selv om vi dør.

Men historien om Lasarus er ikke et eventyr. Den er sann, og den viser oss noe sant om døden. Døden er ikke slutten. Jesus er herre over døden, og vi som tror på ham skal leve selv om vi dør.

For Lasarus og søstrene hans ble dette helt konkret, men det gjelder våre liv også. Historien om Lasarus viser oss Jesu makt og herlighet, og at han er sterkere enn døden. En dag skal vi alle stå opp slik Lasarus gjorde!

Håp i møte med døden

Døden kan være skremmende og smertefull. Men i møte med korona eller andre ting som truer tilværelsen og livene våre, har vi som er kristne et håp.

Og selv om det for de aller fleste av oss er et håp som gjelder framtiden, er det like reelt som det var for Marta. Marta trodde at det Jesus sa om oppstandelse fra de døde gjaldt framtiden.

Likevel tok hun Jesus på ordet. Hun trodde at det han sa var sant, og hun lot ikke omstendighetene få rokke ved bildet hun hadde av Jesus. Selv om hun tenkte at han kom for sent.

Vi kan få hvile i at om vi dør, så skal vi leve videre i evigheten sammen med Jesus. Det er noe å leve og dø på!