Disippel

Vi hører hvor rart det blir hvis vi sier «Jesus og de 12 studentene hans». For de var ikke studenter sånn som vi tenker, de hadde ikke bare teori-fag. På norsk har vi et flott ord som heter «lærling». Det bruker vi om dem som er gode i et håndtverk, og som skal lære mer om det sammen med en mester. En lærling går ikke så mye på skole, men er mer ute i praksis.

Det passer ekstra godt på Jesus og disiplene. For selv om de sikkert hadde «skoletimer» der Jesus underviste dem, var de først og fremst sammen med Jesus, hele tiden. De så på alt han gjorde, og de hjalp til. Det er visst det pedagogene kaller «learning by doing».

Alle de kristne er disispler

Mange steder i Bibelen blir de kristne kalt «disiplene». Da er poenget at alle de kristne på stedet er disispler. Det er lærerikt. For vi skal ikke dele opp de kristne i to grupper, og si at noen er «bare» kristne, mens andre er disipler. Det er ikke noe A-lag og B-lag i Guds rike. Der er alle på A-laget.

Derfor skulle vi kanskje finne andre ord enn «disippel-trening» og «disippel-skole» når vi har egne opplegg for dem som vil jobbe med troen sin. For det er altså ikke bare de ivrigste kristne som skal kalles disipler.

Bare Jesus er mester

En spennende forkynner for hundre år siden som het Ludvig Hope sa en gang at det er tre klasser i Guds skole. I første klasse heter det «Jeg og Jesus». I andre klasse heter det «Jesus og jeg». I tredje klasse heter det «Jesus alene».

Poenget er at en disippel aldri blir utlært. Og han vil aldri nå opp til tittelen «Mester». Bare Jesus er mester (Joh 15,20). En disippel er en som driver og lærer at det blir mer plass til Jesus hvis jeg trer litt til siden selv. Det betyr ikke at kristne skal føle seg mindreverdige og dumme, men at vi mer og mer skal ane hvem Jesus er.

Ill.foto:  Maria Celine Kolberg