LEVENDE TRO: Av nåde ved tro

1. Takk og be for samlingen
2. Les Rom 3,21-4,25 hver for dere, og noter gjerne hva som treffer dere
3. Lytt til: Remedy – David Crowder Band
4. Les teksten under, høyt i fellesskap
5. Snakk sammen om spørsmålene nederst
6. Del bønneemner og be for hverandre

”Alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.”

Har du noen gang vært på et sykehus? Mange av oss syns det er ubehagelig å være der, siden det minner oss om at livene våre er skjøre. Hvis vi skal besøke en lege kan vi også frykte hva han eller hun skal si. Er tilstanden vår bra eller dårlig? Blir det en befriende eller en fellende dom?

Selv om vi syns det er ubehagelig, er det selvsagt bra å få en korrekt diagnose. Hvis ting ikke er som de skal være, trenger vi jo å vite om det slik at vi kan få den behandlingen vi behøver.

I grunnen kan vi si at det er dette som er poenget med det vi har lest i Romerbrevet frem til nå. Paulus stiller diagnosen på menneskeheten og hans konklusjon er ødeleggende: ”Alle har syndet og mangler Guds herlighet” (v 23).

Medisinen

I dagens tekst begynner Paulus i stedet med å snakke om medisinen. Allerede i kapittel 1 fikk vi et frampek når det gjelder dette. Paulus snakket om evangeliet som ”en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker” (1,16).

Nå får vi vite at denne redningen handler om at Guds rettferdighet har blitt åpenbart uavhengig av loven (3,21). Det er en gave vi kan ta i mot ”ved troen på Jesus Kristus” (3,22) og som bygger på at Gud har latt Jesus, ved sitt blod, være soningsstedet for dem som tror (3,25).

Noen av disse uttrykkene kan kanskje høres vanskelige ut, men det er verdt å forsøke å forstå dem. De viktigste poengene kan kanskje oppsummeres slik:

• Verken jøder eller ikke-jøder klarer å leve slik som Gud har tenkt. Selv GT (loven) snakker derfor om en løsning på syndens problem som innebærer at Gud selv tar tak i problemet – at han sender en frelser til sitt folk.
• Denne frelseren er Jesus Kristus, og vi blir reddet (rettferdiggjort) ved å tro på ham.
• Grunnen til at troen på Jesus kan redde oss, er at han har tatt straffen for synden i vårt sted. På korset ble han et offer for all verdens synd og ondskap.

Rettssalen

En annen måte å uttrykke dette på er å sammenligne Romerbrevets tre første kapitler med en scene fra rettssalen, der hele menneskeheten anklages for å ha brutt Guds lov.

Etter at dommeren (Gud) har gitt anklageren (loven) rett, er tiden kommet for å avsi straffen. Da inntreffer det forunderlige: Straffen som vi som syndere har gjort oss fortjent til, viser seg nemlig allerede å være lagt på en annen. I stedet for på oss, har den falt på Guds egen sønn.

Som avslutning konstaterer derfor Paulus at det ikke finnes noen grunn til at vi mennesker skal fremheve oss selv eller våre egenskaper (3,27-28). V

i kan ikke redde oss fra oss selv, uansett hvor bra vi er. Frelsen handler fra begynnelse til slutt om Gud og hans handlinger. Den bygger på nåde – altså en ufortjent gave – og ikke på våre prestasjoner.

Frelst ved tro

I kapittel 4 peker Paulus på at denne måten å se troen og frelsen på, finnes allerede i GT. Som eksempel tar han to av Israels største troshelter: Abraham og David. Selv disse, viser det seg, ble frelst av nåde ved tro. Av Abraham kan vi også lære mye annet om troens liv.

Å leve av tro handler ikke bare om å bli frelst, men også om å øve seg på å være avhengig av Gud. Slik Abraham stolte på Guds ord og løfter, kan vi og gjøre det, selv når vi ikke har kontroll på situasjonen.

Spørsmål

1. Hva sitter du igjen med etter det du har lest nå?
2. Prøv å sette ord på det du tror på: Les gjennom 3,21-28 på nytt. Er det noe som virker rart eller som du ikke forstår. Hjelp hverandre til å forstå teksten så godt som mulig.
3. Vi lever i en kultur som ofte får oss til å fokusere på våre egne prestasjoner. Vi skal være på en viss måte for å bety noe og passe inn, og mange av oss opplever det som en ganske tung byrde. Hva betyr Paulus´ budskap til oss som kjenner oss igjen i dette?
4. Abraham stolte på Gud, til tross for alle omstendighetene som talte mot det Gud hadde sagt (se 4,18-21). Hvorfor tror du det var slik? Hvordan kan man få en slik sterk tro?
5. Fins det noen løfter som Gud har gitt deg, enten i denne bibelteksten eller på andre steder, løfter som du behøver hans hjelp slik at du kan våge å stole på dem?