Jeg vil påstå at hvile i dag er en radikal praksis. Vi er blitt introdusert til et tempo som tilsynelatende har startet en epidemi med utmattelse. Denne travle tilværelsen skremmer meg, fordi den frarøver oss oppmerksomheten vår, og ikke minst freden vår.

Da snakker jeg ikke om «hvile» i form av en halvtime på Tiktok før du legger deg.

Derfor vil jeg introdusere deg for min aller største bønn for kristne: Radikal hvile.

Tiktok og Netflix?

Da snakker jeg ikke om «hvile» i form av en halvtime på Tiktok før du legger deg, eller en episode på Netflix etter skolen. Nei, jeg snakker om en livsstil.

Vi utsettes for utallige forventinger, tidsfrister, forpliktelser og distraksjoner til enhver tid.

«Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Heb 12, 1-2)

Vi utsettes for utallige forventinger, tidsfrister, forpliktelser og distraksjoner til enhver tid. Dette tynger oss utvilsomt, men i hebreerne oppfordres vi til å feste blikket på Gud. Og med utholdenhet fullføre det som ligger foran oss, sammen med Gud – ikke i egen kraft eller tempo.

– Umenneskelig tempo

Teknologi har effektivisert samfunnet til et umenneskelig tempo. På global basis bruker vi smarttelefonen gjennomsnittlig fire og en halv time hver dag. Mobilen er blitt vår forlengede arm, og tyngden av den i lomma er blitt vår trygghet.

Mobilen gjør oss påkoblet når vi er fra hverandre, og frakoblet når vi er med hverandre.

Det som tidligere tok dager, uker eller til og med måneder kan gjøres på sekunder nå. Mobilen gjør oss påkoblet når vi er fra hverandre, og frakoblet når vi er med hverandre.

Jesus som forbilde

Vi er heldigvis ikke kalt til å være lik verden, det var Jesus et godt eksempel på. De aller fleste historiene om Jesus som samhandlet med mennesker var et resultat av «avbrytelse». Jesus var målrettet, men han var også til stede og tok seg tid til enkeltmennesket.

Enda viktigere var han påkoblet på Gud.

Ikke bare var han til stede og tilgjengelig i samhandling med andre mennesker. Enda viktigere var han påkoblet på Gud. Lukas evangelium forteller oss ni ganger at Jesus dro alene for å be. Blant annet da Jesus dro alene opp på et fjell for å be, hele natten (ref. Luk 6,12).

Jesus stoler på Gud, og ofrer sitt grunnleggende menneskelige behov for søvn for å koble seg på Gud.

Skru ned tempo

Hastverk gjør oss ikke bare distraherte, enda verre er det fienden til et fargerikt åndelig og sunt emosjonelt liv. Mange har så mye de ønsker å gjøre, at den eneste måten å få tid til alt er å skru opp tempoet.

Tempoet på hjernen, kroppen, relasjonene, tilbedelsen og samhandlingene med andre. Dette tempoet tror jeg er uforenlig med et hellig liv.

«To walk with Jesus is to walk with a slow, unhurried pace. Hurry is the death of prayer and only impedes and spoils our work. It never advances it.» – Walter Adams (C.S. Lewis sin åndelige mentor)

Hviledag gitt til oss

Gud har gitt oss en egen hviledag: sabbaten, kun for menneskets skyld (Mark 2,23-3,6).

Jeg takker Gud for at han har gitt meg disse begrensningene.

Han er vår skaper, og naturligvis vet han også hvilket levemønster som er bærekraftig for oss. Likevel tror jeg mange kristne synes det er vanskelig å tillate seg selv en hel dag til å koble av verden og koble på Gud. Jeg takker Gud for at han har gitt meg disse begrensningene.

Gjennom dem har jeg fått oppleve at frihet er å være lenket til og koblet på ham som er frihet, da er man tvunget til å følge Guds tempo. Dette har åpnet øynene mine for hva som tidligere holdt meg i lenker – denne verdens paniske hastverk.

Min bønn

Helt enkelt er min bønn dette. At kristne skal oppleve sann hvile slik:

1. Følge levemønsteret Gud har gitt oss: jobbe seks dager, hvile den syvende dag

2. Frastå fra sosiale medier/smarttelefon

3. Aktivt senke tempoet i hverdagen (be Gud om åpenbaring om hvordan det ser ut i ditt liv)

4. Legge av alt som tynger og feste blikket på Jesus (Heb 12, 1-2)