Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? (Rom 8,31)

Da jeg i andreklasse på videregående hadde et utvekslingsår på skolen Hillcrest Lutheran Academy i Minnesota, USA, ble Romerne 8,31 et viktig bibelvers for meg og min romvenninne.

Men midt i vårt slit, så kan vi få stole på at Gud både er med oss og for oss.

Et vers som vi på både gode og mindre gode dager fikk minne hverandre om. Et vers som ga styrke når ting virket håpløst og vanskelig. Og et vers som satte spor i meg.

Oppmuntring

Jeg tror at Paulus skriver dette verset som en oppmuntring til oss mennesker på denne siden av evigheten. For det er sant at vi alle møter på vonde ting, krevende situasjoner og vanskelige relasjoner. Men midt i vårt slit, så kan vi få stole på at Gud både er med oss og for oss.

Vi trenger ikke å være redd for hva som ligger foran oss på denne siden av evigheten når vi har en som går rett ved siden av oss, holder oss oppe og heier på oss gjennom alt. 

– Livsforvandlende påstand

I de tidligere versene skriver Paulus om hvordan Gud på forhånd visste om oss, kalte oss, rettferdiggjorde oss, og herliggjorde oss. I lys av dette faktumet, konkluderer Paulus med en unektelig påstand: Gud må være for oss.

Det er så ofte at menneskefrykten tar over og at vi blir mer opptatt av hva vi tror alle andre tenker og sier om oss.

For meg har dette vært en livsforandrende påstand.

For dersom Gud, skaperen av himmel og jord, er for meg, så vil det bety at uavhengig av hva jeg møter på så vil Gud være større. Og det har gitt meg stor styrke å leve i den vissheten om at jeg ikke trenger å frykte når jeg har Gud med meg. Og han har lovet at han alltid vil være trofast.

Alltid på vår side

Dersom jeg lar Gud være Herre i livet mitt, hva skal da andre mennesker kunne si eller gjøre mot meg for å trykke meg ned?

Det er så ofte at menneskefrykten tar over og at vi blir mer opptatt av hva vi tror alle andre tenker og sier om oss. Da er det viktig å huske at den Gud som har skapt oss og er for oss, og er sannhetens Gud.

I Jeremia 29,11 står det at Gud har fredstanker om oss, ikke ulykkestanker. Hvorfor skal vi da ta til oss alt det mennesker sier om oss, når vi vet at vi har én som alltid er på vår side?

Vil vi ikke mye heller da lene oss til denne éne? Jeg ønsker å lene meg til Han, i visshet om at Han har lovet å være en evig støttespiller.