Dagens bibeltekst er finner vi i Lukasevangeliet  7,36-50:

En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve.

Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.

Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus.

Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt.  Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.

Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.»

Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»

 

«Den som får lite tilgitt, elsker lite»

I dagens tekst kan vi lese at Jesus er hos en av de religiøse lederne. Så kommer en kvinne som lever et syndefullt liv, og faller ned ved Jesus, gråter og salver føttene hans.

Grunnen til at kvinnen i fortellingen viser så stor kjærlighet til Jesus, er fordi hun vet at hun har gjort så mye galt, og likevel er tilgitt og akseptert av Jesus.

Fariseeren Simon derimot, har nok levd et nokså streit liv, og viser derfor ikke den samme hengivenheten til Jesus.

 

Må man synde mer?

Jeg har møtt mange som har levd et liv uten Gud; med masse fyll, rus, one-night-stands osv, og som siden har funnet Jesus. De virker ofte så mye mer takknemlige og hengivne til Jesus enn meg.

Jeg vokste opp i et kristent hjem, har for det meste gjort det jeg skal, og har aldri vært veldig rebelsk. Er det slik at jeg må «på kjøret» og synde masse for å bli glad i Jesus?

 

Vokse i takknemlighet

Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror vi kan bli kjent med og glad i Jesus gjennom Bibelen, og ved å anerkjenne de tingene i livet vårt som vi ikke får til.

Jeg vet for eksempel at jeg ikke holder den standarden jeg vil at andre skal følge og handle etter, og som er Guds vilje for oss. Når dette blir tydeligere for meg, setter jeg mer og mer pris på hva Jesus har gjort for meg.

Les også: Hvorfor måtte Jesus dø for meg? Jeg er en god person!

 

Jesus tiltrekker seg syndere

Noe annet interessant ved teksten er at Jesus tiltrekker seg syndige mennesker, tilgir dem og viser dem kjærlighet. Likevel anerkjenner han at hun er en synder. Han prøver ikke å godkjenne livsstilen hennes og si at syndene hun har begått ikke er så farlige.

Dette er en dobbelthet jeg ofte må minne meg selv om. Det er fort gjort å falle i én av to grøfter her:

1. Fordømme andre

På den ene siden; hvis man som kristen er opptatt av å ha ærefrykt for Gud og Bibelen, ha Jesus til herre i vårt liv og derfor gjøre som han sier, er det fort å falle i grøfta av å føle seg bedre enn andre som ikke gjør det, og begynne å fordømme dem.

2. Akseptere synd

På den andre siden; hvis man er opptatt av å møte mennesker med kjærlighet og aksept, og vil være som Jesus ved å tiltrekke seg syndere og utstøtte, er det fort å falle i grøfta av å plukke og mikse av det man liker/ ikke liker av det Jesus og Bibelen lærer, for å tilpasse seg det som er populært og vanlig i samfunnet.

Han møter oss med kjærlighet, og derfor vil vi vende oss vekk fra syndene.

Men Jesus går ikke i noen av grøftene. Han rikker verken på Guds vilje og befalinger, eller dømmer menneskene som ikke lever etter dem.

Han møter oss med kjærlighet slik at vi får en erkjennelse av at vi er elsket av ham, og derfor vil vi vende oss vekk fra syndene.