– Ville jeg finne venner? Var det noen som brydde seg om lille meg?

Jeg var ny i byen, og kjente ikke så mange. Det var søndag, og jeg tenkte jeg kunne gjøre som jeg alltid hadde gjort før; gå i kirka.

Kanskje var det noen der som kunne bruke litt tid med meg? Uheldigvis for meg var det mye som skjedde denne søndagen, og de fleste var derfor, naturlig nok, opptatt med sine ting.

Det hele var fullt forståelig, men jeg syns likevel det var litt ubehagelig å ikke ha noen å snakke med, så jeg bestemte meg for å gå tidlig hjem.

Veien hjem til leiligheta var kort, men det var mange tanker som raste gjennom hodet. Ville jeg finne venner? Var det noen som brydde seg om lille meg? Hvordan kunne jeg bli kjent med flere?

Her har du telefonnummeret mitt, dersom du skulle trenge en venn. Vi skal hjelpe hverandre

Jeg tok i dørhåndtaket, men slapp fort taket idet jeg hørte noen rope navnet mitt. “Astrid, du glemte denne!”. Det var ei dame fra kirka som kom løpende bortover fortauet. Hun hadde lagt merke til en ting jeg hadde glemt, og hadde bestemt seg for å ta en omvei hjem for å levere den.

Idet hun rakte meg det som var mitt, sa hun: “Astrid, jeg vet hvordan du har det. Jeg var også ny i denne byen en gang, uten familie og uten venner. Her har du telefonnummeret mitt, dersom du skulle trenge en venn. Vi skal hjelpe hverandre”

De som best viser omsorg, er de som selv har opplevd tunge tider

Det var som om hun snakket rett til hjertet mitt. Og jeg visste at hun virkelig forsto hvordan det var å være ny. For denne dama hadde flyktet til Norge fra Eritrea. Fra en helt annen kultur, en helt annen verden, alene med to små barn.

Nå så hun et medmenneske i en lignende situasjon. Og jeg tror kanskje hun prøvde å være en person som hun selv hadde trengt da hun var ny og usikker. En som turte å ta kontakt, en som turte å vise omsorg

Tunge tider ga god erfaring

For jeg tror det er slik, at de som best viser omsorg, er de som selv har opplevd tunge tider. De som forstår hvor vondt, uforutsigbart og frustrerende livet kan være til tider.

Denne dama fra Eritrea hadde virkelig fått kjent på livets opp- og nedturer. Og det gjorde henne til en fantastisk ressursperson i mitt liv.

Jeg klarte ikke å si annet enn takk. Men resten av dagen gikk følgende bibelvers gang på gang gjennom hodet mitt:

«Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.» 1. Joh 3,18

«Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.» 3. Mos 19,34

For denne dagen hadde jeg møtt en person som virkelig tok disse ordene på alvor. Og jeg sto igjen med et lettere hjerte, full av beundring, og med et ønske om å kunne gjøre det samme mot andre.