Jeg kan ikke forstå det, men jeg vet det skjedde. Jeg så en engel. Ikke bare så jeg den, men den snakket også til meg. Til lille meg.

Han sa han het Gabriel, og så kom han med en hel del beskjeder, sånn på rams, det gikk litt fort for meg. Det er jo ikke hver dag en får besøk av en engel, liksom. Så heldigvis ville han gjenta det én gang til, slik at jeg fikk det skikkelig med meg.

En sønn? Jeg?

Han sa jeg skulle få en sønn, men det tenkte jeg måtte være feil, for jeg hadde jo ikke vært sammen med noen mann. Hvordan kunne det da skje? Det burde jo ikke gå an.

Denne sønnen jeg skulle få, han skulle visst bli konge til evig tid. Det er lenge det, lenger enn jeg kan forestille meg, i alle fall.

Gabriel sa at Den hellige ånd skulle komme over meg, og at barnet dermed skulle kalles Guds Sønn. Ikke forstår jeg hvorfor Gud valgte akkurat meg. Hva er det som gjør meg egnet? Gud må da vite om mange som hadde taklet denne oppgaven bedre enn meg. Likevel var det jeg som ble valgt.

Jeg var livredd bare av å se en engel, men det kan virke som jeg møter enda større utfordringer framover. Hvordan oppdrar man Guds Sønn?

La det skje med meg som Gud har sagt.

En sier jo at eplet ikke faller langt fra stammen, så da blir det kanskje ikke så vanskelig, for Gud har vært god mot meg. Engelen sa faktisk at jeg har funnet nåde hos Gud, det fikk jeg med meg.

«La det skje med meg som Gud har sagt», svarte jeg til Gabriel. Så dro han fra meg, og jeg ble sittende der alene for meg selv.

Noen måneder senere

Dette skjedde for noen måneder siden nå. Den siste tida har jeg og Josef, min forlovede, vært på reise. Keiseren ville telle folket, og siden Josef ikke er herfra, men fra Betlehem, måtte vi dra dit.

Det er jo greit for keiseren å ha litt system på ting, ellers blir det jo bare kaos, og det tjener ingen av oss noe på.

Jeg kjenner det på kroppen at det nærmer seg fødsel. Forhåpentligvis finner vi et fint rom å bo på, jeg har hørt mye bra om herbergene der nede. Nå får jeg se det med egne øyne, om det virkelig er så bra som folk skal ha det til. Det blir stas.