Marias jul

En engel. Jeg tror egentlig at Maria syntes det var rart og skremmende. Hun hadde sikkert hørt om engler som kom med viktige beskjeder i de gamle skriftene og historiene, men plutselig kom det en engel til henne. Til Maria. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg ville ha reagert om det plutselig en dag sto en engel foran meg. Jeg ville nok blitt redd, og akkurat det ble Maria også. Men engelen sa at hun ikke skulle være redd, han hadde gode nyheter. Gode nyheter til henne og til verden.

Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.  Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» – Lukas 1, 30-33

Gode nyheter

Gode nyheter? Maria fikk vite at hun skulle bli gravid og føde Guds Sønn. Akkurat det høres egentlig bare rart ut. Men det var gode nyheter. Gode nyheter for oss, og gode nyheter for Maria. Gode nyheter for alle mennesker i verden. Gud skulle starte sin store frelsesplan.

Dette var absolutt ikke en lett greie for Maria. Hun var ung og ugift. Hele Nasaret kom til å finne ut at hun var gravid, og hun visste at de ikke kom til å tro henne. Hun kunne også komme til å miste Josef. På tross av det det kostet og det hun risikerte ved at dette skjedde med henne, var hun villig. Det var stort for henne å få bli brukt av Gud.

Maria var forlova, hun skulle gifte seg med Josef. Hvordan skulle han forstå, når Maria knapt klarte å forstå det selv? Gravid uten at hun hadde hatt sex, hvordan kunne det være mulig? Men engelen møtte Josef også, og han ble hos Maria, selv om det ville vært lettest å slå opp litt i det skjulte.

Reisen

Som om det ikke var nok inntrykk å ta inn og forberedelser å gjøre, befalte styresmaktene at alle skulle reise dit slekten deres kom fra, og bli skrevet opp i et slags folkeregister. Dårlig timing. Timingen ble enda dårligere da fødselen begynte i Betlehem og det ikke var plass til dem noe sted.

 «Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.  Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,  og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.» – Lukas 2, 4-7

Fødselen

Av en eller annen grunn har jeg alltid sett for meg at Jesu fødsel og situasjonen rundt var litt koselig. Det ser så idyllisk ut i barnebibelen. En smilende Maria, små lam som holder jesusbarnet varmt. Når jeg har blitt eldre har jeg forstått at fødsler ikke akkurat kan betegnes som koselige. Det var ingen legevakt eller jordmor på vakt i Betlehem den natten. Det var sikkert en hard og krevende fødsel som fant sted i denne kalde bakgaten, i en stall.

Samtidig er det vakkert at Gud kan starte sin frelsesplan på denne måten, gjennom å bruke en sårbar ung kvinne og gjøre seg selv til et lite hjelpeløst barn.

Gud bruker oss

Vi er også en del av Guds store frelsesplan. En del av den planen som Han startet ved å la Jesus bli født som et lite barn på jorden. Han vil bruke oss også. Vi har fått oppdraget; å gå til verdens ender med budskapet om at det er i Jesus man finner liv og frelse. Han har gjort alt ferdig. Det er stort å få lov til å være med og leve ut Guds hjertesak.

Det kan helt klart være krevende. Noen ganger er dagene tunge og man kan lure på om det er verdt det. Det tror jeg Maria kan ha tenkt da hun fikk slengt kommentarer etter seg eller la merke til dømmende blikk. Men det er verdt det. Har vi Jesus, har vi alt. Da har vi liv, både nå og i evigheten.

 

Sang til ettertanke: Labor of Love – Meredith Andrews