Pokaler og avledninger

Jeg hørte en historie om en gutt som var utrolig flink til å løpe. Ingen hadde sjanse til å holde følge med ham, uansett hvor hardt de prøvde ble konkurrentene slått hver eneste gang.

Like før en konkurranse samlet derfor noen av de andre seg for å tenke ut en måte de kunne overvinne ham på. Og de kom på en lys idé.

Da løpet startet , fikk denne gutten som vanlig et forsprang på de andre. Og med bare noen hundre meter igjen å løpe virka det ikke som om noen ting kunne frarøve ham seieren. Men hva var det plutselig han så ligge i grøftekanten? Var det ikke en masse pengemynter som lå der og blinket, og nærmest ropte at han måtte stoppe og plukke dem opp? Det var sikkert nok penger der til at han kunne kjøpe det nye dataspillet han så sårt ønsket seg. Var han litt rask kunne han sikkert stoppe og plukke dem opp, og fortsatt ha en god sjanse til å vinne. Kanskje … Skulle han stoppe?

Vi møter mange fristelser som vil dra oss bort fra Gud

Men så begynte  han å tenke på pokalen som ventet ham ved målstreken. Det var jo denne han hadde trent for så lenge, han kunne ikke risikere å tape den. Så med pokalen i tankene løp han videre, og passerte mållinja som seierherre!

Konkurrentenes lyse idé hadde vært disse myntene De hadde håpet at han kanskje ville velge dem i stedet, bli avledet, og på den måten miste seieren.

Som kristne møter  vi mange fristelser som vil dra oss bort fra Gud, og få oss til å miste målet vårt om himmelen av syne. Paulus sammenligner faktisk det kristne livet med et løp:

Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! (1 Kor 9,24)

Hilsen Nils Kåre

Ill.foto:  Fotolia