Et ærlig ønske

Ønsket føles ærlig. Ønsket om å gi. Ønsket om å tjene folk. Ønsket om å tjene Gud. Ønsket om å gjøre det Gud vil. Ønsket om å gjøre det rette. Ønsket om å ikke såre. Ønsket om å ikke lukke øynene for det urettferdige. Det ønsket føles oppriktig.

Noe skjer på veien. På vei ut mot handling. På veien ut mot handling blir ønsket om å gi mye til å gi litt. Ønsket om å tjene blir til å tjene av og til. Noen ganger. Ønsket om å gjøre det Gud vil blir til å gjøre det Gud vil når det er det samme som jeg vil. Ønsket om å ikke såre blir i beste fall til å be om tilgivelse etter å ha såra. Ønsket om å ikke lukke øynene for rettferdighet blir til å se en annen vei, bare. Ønsket blir hindra. Av meg. Så hvor oppriktig var det?

Mest av alt ord som kommer fra Gud

Det er så mange fine ord. Så mange fine bønner. Om livet jeg vil leve. Om livet jeg tror jeg vil leve. Om livet jeg vet jeg vil leve. Om livet jeg ikke får til å leve.

Kanskje forandring begynner med ord? Ord som blir sagt til Gud. Mest av alt ord som kommer fra Gud. Og ord som blir sagt til andre. Ord andre sier til meg. For de orda gjør noe med meg. De skaper det ønsket. Men så må det ikke stoppe med ord.

Inni meg merker jeg at det skjer noe. At jeg tenker annerledes. At ønsket preger innsida mi.

Og så håper jeg at innsida blir utsida. At det som skjer på innsida blir til handling. Litt etter litt. At Jesus hører bønnen. At han forvandler meg. At jeg kan takke for nåden jeg har fått, uten at jeg blir lat av den grunn.

Ha ei fin uke!

Fra arkivet:

Helliggjørelse

I Kristus

Ill.foto:  photosteve101 på flickr