I Norge kan vi bruke tid på utrolig mye forskjellig. Noen bruker det meste av sin tid på jobb eller skole. Andre henger mest med venner. Og så finnes de som bruker veldig mye tid på å sjekke hva alle andre bruker tiden på, på sosiale medier.

I utgangspunktet er det ikke dumt å ha alle disse mulighetene. Men så tror jeg vi har lett for å bli så oppslukt av dem at de fortrenger det aller viktigste.

Distraksjoner

Den franske matematikeren og filosofen Blaise Pascal skrev at vi mennesker tror vi kan finne glede og hvile i distraksjonene som denne verden har å tilby oss. Jeg tror det stemmer. Vi står i fare for å distrahere oss fra Gud, den eneste som kan gi et menneske sann glede og hvile.

Ungdom i Norge illustrerer dette poenget. Mange har ikke tenkt skikkelig gjennom hvorfor de tror, eller ikke tror, på Gud. Noen har knapt tenkt på at det kan være noe større bortenfor det vi kan se og måle. De tankene kommer kanskje ikke før de en eller annen gang opplever noe traumatisk, som rokker ved et temmelig bekymringsløst liv. For da blir det plutselig ikke så lett å distrahere seg selv.

Jeget som universets sentrum

Det er ikke deres egen feil at det har blitt slik. Det er sånn samfunnet fungerer. Vi læres opp til å tenke at det som er i sentrum av universet er «jeg». Og da er det ikke så rart at det er «jeget» som blir realisert. I tillegg kan det være ubehagelig å ta innover seg livets realiteter, og da er det vel mye greiere å bare leve i nuet, slik som alle andre gjør.

Hvis troen ikke gjør en forskjell i livet, er det bare å forvente at folk ikke er spesielt nysgjerrige på troen vår.

Kanskje kan kristne ha bidratt til denne tenkningen. Noen isolerer seg helt fra de som ikke har noe med kristendom å gjøre og omgås bare likesinnede. Andre lever livet som om det å tro på Jesus er som å tro på at du skal leve en god stund til. Du er ganske sikker på at dette er tilfelle, men det preger ikke hvordan du lever livet ditt.

Hvis troen ikke gjør en forskjell i livet, er det bare å forvente at folk ikke er spesielt nysgjerrige på troen vår. Hvorfor bli kristen hvis det ikke ser ut til å forandre noe?

Å begynne med seg selv

Skal vi derfor klare å hindre folk fra å distrahere seg selv fra Gud, er vi nødt til å begynne med oss selv. Vi må tenke: Over hva vi tror på, hvordan vi oppfører oss, og ikke minst over hva som bør skje med livet vårt dersom det vi tror på faktisk er sant.

For dersom kristendommen stemmer, får det konsekvenser: Gud skal straffe ondskap og skape en ny himmel og en ny jord. Vi lever i en tid her på jorda der Guds rike enda ikke har brutt helt gjennom. Derfor er det mulig å ikke ta stilling til disse konsekvensene i dag.

Men en dag så vil det bryte helt og fullt gjennom. Gud skal endelig gripe inn. Og da blir konsekvensene til syvende og sist umulig å distansere seg fra.