Standup-predikanter?

En flott ting ved å få være lærer ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole er lunsjene. Jeg tenker ikke her (bare) på maten, men mest på alle de spennende samtalene og diskusjonen jeg får med meg.

En dag slengte  jeg frem for noen studenter ved bordet en sikkert helt sprø tanke: Går det an å kristne standup-rollen slik at den kan brukes til å forkynne Guds ord? Jeg tenkte på flere flotte forkynnere jeg har hørt som blandet fortellinger og forkynnelse med en saftig dose humor og snert. Og så tenkte jeg på alle de grå og nokså humørløse prekener jeg også har hørt. Kanskje kan predikantene lære noe av standup-komikerne?

Søren Kierkegaard forteller om en klovn i et stort sirkus i København

Svaret rundt bordet  var temmelig enstemmig: Nei, det går ikke. Standup handler helt grunnleggende om å latterliggjøre, baktale og slenge dritt. Poengene kan være sleivete, sleipe og omtrentlige. Dessuten skal standup-komikeren “selge” seg selv – detkanikke omformes til å forkynne Guds ord.

Nei, det kan ikke det. Jeg tror studentene rundt bordet har rett. Det ene undergraver det andre.

Den danske filosofen  Søren Kierkegaard forteller om en klovn i et stort sirkus i København. Gjennom flere nummer har han fått publikum til le. I en pause står han bak scenen og skifter kostymer. Da får han se at det har brutt ut brann. Flammene sprer seg raskt. Straks stormer han ut på scenen og roper til folk at det er brann – "skynd dere ut, før flammene når oss!" Publikum klapper vilt og ler hysterisk – så morsom han er! Ingen tar ham alvorlig. Ingen gjør tegn til å reise seg. Ingen går ut. Alle misforstår klovnens advarsler som enda et festlig nummer, fremført levende og ildfullt (!).

Fordi vi kjenner frykten for Herren og fordi Kristi kjærlighet tvinger meg

Evangeliet er det  glade budskap. Jesus sammenlignet det med bryllupsmusikk – nå er det tid for å danse! (Matt 11,16-19). Men evangeliet har et bakteppe: Vi er på vei til fortapelsen. Guds vrede hviler tungt over enhver synder. Det er menneskets lodd en gang å dø, og deretter dom (Hebr 9,27). Budskapet om den korsfestede Jesus er eneste mulighet for redning.

Det gjør at evangeliets budbærere lever i en voldsom spenning mellom alvoret og gleden. Paulus forklarer hvorfor han var misjonær med to begrunnelser: både "fordi vi kjenner frykten for Herren" og fordi "Kristi kjærlighet tvinger meg" (2 Kor 5,11 og 14). Hans egen forkynnelse beskriver han slik, 1 Kor 2,3: "Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere." Neppe noen standup-komiker!

Dette handler om  troverdighet: Hvis noen skal høre på det vi har å si, er det ikke likegyldig hvem vi er som sier det. Den som skal tale Guds ord skal være "et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!" (1 Tim 4,12).

Foto: cosmic_flurk på flickr