Job – et forbilde

Jeg har nettopp lest ferdig Jobs bok, som står i Det gamle testamentet i Bibelen. Dette var en bok jeg lenge hadde sett fram til å ta fatt på, siden jeg hadde hørt så mye spennende om historien fra før av.

Likevel ble jeg  overrasket over hvor mange viktige detaljer av boken jeg hadde gått glipp av, og ikke minst – hvor godt historien om Job treffer oss mennesker som lever i dag.

Job klagde og ropte til Gud, som forble helt taus

I begynnelsen av  boka får vi et innblikk i Jobs liv. Han er rikt velsignet av Gud, og har kone, ti barn og en gård, i tillegg til at han besitter stor rikdom. Samtidig er han så rettskaffen og gudfryktig at Herren selv sier at det ikke finnes noen på jorden som er som han.

Plutselig tar livet til Job en dramatisk vending. Satan sier til Gud at Job kun er så god og gudfryktig fordi han har alt han trenger og et rikt velsignet liv. Hvis alt ville bli tatt bort fra Job så er Satan overbevist om at han vil forbanne Gud. For å vise at Satan tar feil, tillater Gud at Satan kan gjøre det han vil med Job, men han får ikke lov til å ta livet av han.

Job ble dermed  rammet av ulykke, og mistet barna, rikdommen og eiendommen sin. I tillegg til dette så vendte kona og vennene hans seg i mot ham. På toppen av det hele så ble han rammet av en forferdelig hudsykdom.

Job klagde og ropte til Gud, som forble helt taus. Det som dog er bemerkelsesverdig med måten Job reagerte på, var at han ikke under noen omstendighet tvilte på Guds eksistens. Han stolte fremdeles på Gud. Et eksempel på det er fra Job 2,10, der han svarer sin kone: «(…) Når vi tar imot det gode fra Gud, skulle vi da ikke også ta imot det vonde?»

Han aksepterer helt og holdent at det er Gud som bestemmer

Selv om Job  takler situasjonen på en svært beundringsverdig måte, sitter han likevel igjen med et stort spørsmål. Hvorfor rammes han av ulykke? Dette spørsmålet er ikke Job alene om å ha stilt, og det er like aktuelt den dag i dag. Vi lever i et samfunn der man hele tiden skal sette sin lit til egen hjerne og egen fornuft. Lidelsen kan virke så ufattelig meningsløs, og da er det kanskje ikke så rart at vi sitter igjen med mange spørsmål.

Omsider taler Gud til Job. Han sier at Job aldri vil forstå hvorfor det som skjer, skjer. Han var ikke med under skapelsen, og har ikke mulighet til å finne ut om den sanne sammenheng i universet. Job har dermed ingen forutsetninger for å kunne vurdere om Gud handler rettferdig eller ei.

Når Job endelig får møte Gud, så blir han veldig ydmyk. Han beklager sin oppførsel og erkjenner at han har snakket om noe som ligger langt utover hans forstand. Dette selv om Gud faktisk ikke gir en eneste grunn til hvorfor noe så forferdelig rammet Job. Han aksepterer helt og holdent at det er Gud som bestemmer.

Det ender lykkelig. Det er noe vi som leser historien i dag kan trøste oss med

Job blir da  et stort forbilde, hvert fall for meg selv. Jeg kjenner ofte på en trang og en iver til å finne ut av hvorfor det skjer forferdelige, uforståelige ting fra tid til annen. Men det har jeg faktisk ikke alltid mulighet til. Jeg er bare et menneske. Vi er riktignok skapt med en velfungerende og skarp hjerne, men jeg vil allikevel ikke klare å forstå hvordan Gud tenker.

Historien avsluttes med at Gud gir Job det dobbelte av hva han hadde tilbake. Det ender lykkelig. Det er noe vi som leser historien i dag kan trøste oss med. Det er kanskje ikke alltid så viktig å måtte forstå. En dag skal alt bli bra, og da er det faktisk slik at alt det fæle som har skjedd er borte, og at det aldri noensinne vil skje igjen.

Foto:Free Bible