Gud og flyktningene

Vi ser dem på TV. En strøm av flyktninger. Grusomme episoder utspinner seg. Tusenvis er på flukt fra krig og uhygge. Det griper oss.

Også Gud i himmelen er opprørt over det han ser.

Hvordan vet vi det?

Av det bildet Bibelen tegner av ham.

Tåler ikke at svake undertrykkes

Han ser folks nød, hører slavenes skrik og «kjenner deres smerte» (2 Mos 3:7). Han er «rik på miskunn» (2 Mos 34:6). Han har et våkent øye for dem som er helt vergeløse. Han er «farløses far og enkers forsvarer» (Salme 68:5).

En særlig oppmerksomhet gir han innflyttere, for de er ekstra sårbare. Det skjærer ham i hjertet når de rammes av negative holdninger (Salme 94:6). «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt» (3 Mos 19:33-34). Dette vil han vi skal forkynne.

Han tåler ikke at svake undertrykkes eller at fattige blir hånet (Ordspr 14:31). Han dømmer harde hjerter og stive nakker (Am 4-6). Han opprøres når han ser religiøsitet som ikke lar seg bevege av dem som lider nød. Da sier han: «Stol ikke på de falske ordene: ‘Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!’» (Jer 7:4-6) Undertrykkere som ikke ville omvende seg, er i vedvarende konflikt med ham.

Gud gjør ikke forskjell på folk

I Det nye testamentet ser vi bildet av Gud ved å se på Jesus.

Enkeltmennesker som bar på smerter, hadde daglig hans oppmerksomhet. Han satte fattige og syke i fokus og krysset etniske grenser. For ham var utstøttes ‘urenhet’ aldri noen hindring. Deres menneskeverd og rett til frelsen var nøyaktig lik de etablertes. Lignelsen om den barmhjertige samaritan er blitt selve mønsteret for all senere tenkning om hva omsorg er. Og her er nettopp ‘innvandreren’ idealet.

Da forsamlinger var dannet, ble omsorgsarbeid straks en del av virksomheten. Etnisk overlegenhet måtte rykkes opp med roten og fattige kristne hjelpes. For «Gud gjør ikke forskjell på folk». Troende slaver ble sine eieres brødre og søstre i troen (Filem 16).

De som kommer er høyt elsket av Gud

Misjonen har vært – og skal være – preget av omsorgsfull holdning, omsorgsfull atferd og omsorgsarbeid.

Men det bildet Bibelen tegner av Gud, stanser ikke her.

I vår var jeg på en bønnesamling før et misjonsmøte i Sverige. En av dem som ba, uttrykte seg slik: «Hjelp oss, Gud, å møte syriske flyktninger med omsorg, og hjelp oss å dele evangeliet med dem.»

Jeg vil ikke her blande meg inn i norsk asylpolitikk. Men det vet jeg: De som kommer, er høyt elsket av den Gud jeg tror på. Han vil prege oss med den omsorgen han har for dem. Og det viktigste av alt: Han vil prege oss med evighetsperspektivet. Han kaller oss til å dele frelsen i Jesus med dem – før han selv kommer for å dømme levende og døde.